B√łr retten anerkjenne mer enn to kj√łnn? Videnskabelig publikation den 7. august 2017 af Lars Arnesen, Norge.

Vist 58 gange.
I artiklen belyser Lars Arnesen, hvordan juridisk k√łn er reguleret i norsk lovgivning efter vedtagelsen af den norske lov om juridisk k√łnsskifte i 2016.
I artiklen belyses ogs√•, hvad indf√łrelse af et tredje juridisk k√łn i norsk lovgivning vil indeb√¶re.
Lars Arnesen har venligst givet tilladelse til, at artiklen bringe her i “Vidensbanken om k√łnsidentitet.
Artiklen er oprindeligt bragt den 7. august 2017 i “Kritisk Juss 02/2017 (Volum 53)”.
Den 4. september 2017.
Tina Thranesen.

* * *

VITENSKAPELIG PUBLIKASJON

B√łr retten anerkjenne
mer enn to kj√łnn?

‚Äď Retten til egen kj√łnnsidentitet og diskrimineringsvern p√•
bakgrunn av lov om endring av juridisk kj√łnn
AV LARS ARNESEN

Lars Arnesen er advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange og jobber til
daglig med immaterielle rettigheter. Fra h√łsten 2015 til v√•ren 2016 var han vitenskapelig
assistent ved Institutt for offentlig rett, Universitet i Oslo.
E-post: lars.s.arnesen@gmail.com

SAMMENDRAG Artikkelen tar for seg hvordan juridisk kj√łnn er regulert i norsk rett etter innf√łringen av lov om endring av juridisk kj√łnn i 2016. I forbindelse med den nye loven ble det anbefalt √• utrede et tredje juridisk kj√łnnsalternativ. En slik utredning har forel√łpig uteblitt. Artikkelen dr√łfter hva et tredje juridisk kj√łnnsalternativ inneb√¶rer, og om et slikt alternativ b√łr innf√łres i norsk rett. Artikkelen gir et s√¶rlig kritisk blikk p√• inkonsistente forhold mellom den nye loven om endring av juridisk kj√łnn og diskrimineringsvernet p√• grunnlag av kj√łnnsidentitet som f√łlger av diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk fra 2013.

N√ėKKELORD juridisk kj√łnn, kj√łnnsidentitet, diskrimineringsvern, trans- og intersexpersoner

ABSTRACT This article examines how the term ¬ęlegal gender¬Ľ is regulated in Norwegian law after the Norwegian Act on Legal Gender Change was enacted in 2016. In particular, consideration is given to the possibility of adopting a third legal gender option in Norwegian law, something that was a subject of discussion during consideration of the new Act, but not incorporated within the final provision. Contemplated is the possible content and legal effects of a third legal gender option. The article also critically analyses the inconsistent relationship in Norwegian law between the Act on Legal Gender Change and the Act on Prohibition of Discrimination based on Sexual Orientation and Gender Identity.

KEYWORDS Legal gender, gender identity, transgender, intersex, third gender, antidiscrimination law

1. Innledning
Alle som er f√łdt eller bosatt i Norge, er registrert med et juridisk kj√łnn, enten mann eller kvinne. [1]

Det er obligatorisk √• ha et juridisk kj√łnn, og inntil nylig var det sv√¶rt f√• personer som fikk lov til √• endre det. Kun personer som var diagnostisert og som gjennomgikk kirurgisk behandling, fikk denne muligheten. Dette endret seg 1. juli 2016 da lov om endring av juridisk kj√łnn tr√•dte i kraft. Loven gir alle som opplever √• tilh√łre det motsatte kj√łnnet, rett til √• endre det, helt uten forutg√•ende psykologiske konsultasjoner eller medisinske inngrep. [2] Per 25. januar 2017 er det 490 som har endret juridisk kj√łnn. [3]

Bakgrunnen for lov om endring av juridisk kj√łnn (heretter lov om juridisk kj√łnn) var en kritikk av praksisen rundt sterilisering. [4] Kun personer som lot seg sterilisere, fikk endre juridisk kj√łnn. Kritikken f√łrte til at Helsedirektoratet satte ned en ekspertgruppe i 2014. Ekspertgruppen konkluderte i sin rapport fra april 2015 med at praksisen rundt sterilisering var i strid med sentrale menneskerettigheter, blant annet retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8.

Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk (heretter diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet) fra 2013 stod ogs√• sentralt. Loven gir vern mot diskriminering p√• grunnlag av kj√łnnsidentitet, som henviser til v√•r egen opplevelse av kj√łnn. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderte i 2014 med at steriliseringskravet utgjorde ulovlig diskriminering etter diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet ¬ß 5. [5] For √• ivareta retten til privatliv og vernet mot diskriminering p√• grunnlag av kj√łnnsidentitet anbefalte ekspertgruppen √• innf√łre en rett til √• endre juridisk kj√łnn uavhengig av sterilisering eller andre medisinske inngrep. [6]

Form√•let med lov om juridisk kj√łnn er alts√• √• gi hver enkelt frihet til √• registrere seg med et juridisk kj√łnn som svarer til egen kj√łnnsidentitet. Loven gir imidlertid ikke full selvbestemmelsesrett. Friheten til √• velge er i hovedsak begrenset p√• to m√•ter.

For det f√łrste beholder loven systemet med to obligatoriske kj√łnnskategorier ‚Äď kvinne og mann. Det er alts√• ikke mulig √• velge bort juridisk mann/kvinne-kj√łnn eller velge noe annet enn de to angitte alternativene. [7]

For det andre begrenses retten til √• endre juridisk kj√łnn gjennom et nytt begrep kalt ¬ęf√łdselskj√łnn¬Ľ. [8] Gjennom begrepet ¬ęf√łdselskj√łnn¬Ľ innf√łrer loven en oppsplitting av juridisk kj√łnn i to deler: v√•rt f√łdselsregistrerte kj√łnn og v√•rt selvregistrerte kj√łnn. V√•rt f√łdselsregistrerte kj√łnn kan kun endres ved diagnose og anbefalt behandling, som inkluderer sterilisering. V√•rt selvregistrerte kj√łnn kan vi velge selv.

Etter lov om juridisk kj√łnn har vi alts√• f√•tt et tosporet system. Det f√łrste sporet videref√łrer det gamle systemet med f√łdselsregistrert juridisk kj√łnn. Det andre sporet angir det nye alternativet der vi er gitt en viss frihet til √• registrere juridisk kj√łnn ut fra egen kj√łnnsidentitet.

Disse to sporene, med f√łdselskj√łnn i det ene og kj√łnnsidentitet i det andre, kan i utgangspunktet fungere uavhengig av hverandre. Det nye sporet trenger derfor ikke n√łdvendigvis √• speile det gamle systemet med kun to obligatoriske kj√łnnskategorier. Forarbeidene til diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet anerkjenner da ogs√• at det finnes mer enn bare kvinnelige og mannlige opplevelser av kj√łnn:

Kj√łnn er mer sammensatt enn som s√•: Noen opplever at de har et annet kj√łnn enn det de er f√łdt med; de har en annen kj√łnnsidentitet. Andre f√łler at de er verken mann eller kvinne. [9]

Hensikten med lov om juridisk kj√łnn er if√łlge forarbeidene √• gi anerkjennelse av egen kj√łnnsidentitet, et konsept som i henhold til diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet ikke lar seg innplassere i kun to kategorier. Dette reiser sp√łrsm√•l ved om lov om juridisk kj√łnn faktisk fungerer etter sitt form√•l s√• lenge loven begrenser seg til kun to obligatoriske kategorier.

Ekspertgruppen fra Helsedirektoratet mente at et tredje juridisk kj√łnnsalternativ burde utredes n√¶rmere. [10] I april 2016 foreslo Venstre √• innf√łre et tredje juridisk kj√łnn. [11] Forslaget ble nedstemt, og helseminister Bent H√łie har uttalt at et tredje juridisk kj√łnnsalternativ forel√łpig ikke er aktuell politikk for regjeringen. [12]
Arbeiderpartiet har imidlertid nylig vedtatt √• vurdere √• innf√łre en tredje kj√łnnskategori i partiprogrammet for 2017‚Äď2021. [13]

Det er forel√łpig uklart hva innf√łring av en tredje kj√łnnskategori konkret vil inneb√¶re. Diskusjonen rundt et tredje kj√łnnsalternativ er fortsatt forholdsvis ny, og det har s√• langt ikke utpenslet seg et klart bilde av hva et tredje kj√łnnsalternativ faktisk er, og hvilken betydning et slikt alternativ b√łr ha i norsk rett.

I denne artikkelen ser jeg n√¶rmere p√• form√•let med et tredje juridisk kj√łnnsalternativ og hvordan dagens ordning b√łr endres i tr√•d med retten til privatliv og vernet mot diskriminering p√• grunnlag av kj√łnnsidentitet. Vurderingen begrenser seg til et tredje juridisk kj√łnnsalternativ i pass og identitetspapirer. Rettsvirkningene av et tredje kj√łnnsalternativ i forbindelse med kj√łnnskvotering, kj√łnnspoeng og annen kj√łnnsspesifikk lovgivning faller dermed utenfor rammene for denne artikkelen. Artikkelen inneholder imidlertid enkelte refleksjoner rundt hvordan kj√łnnsspesifikk lovgivning kan harmoniseres med et tredje kj√łnnsalternativ, og peker p√• begrensninger ved hvordan rettsvirkningene av juridisk kj√łnn er regulert gjennom lov om juridisk kj√łnn.

Artikkelen faller i fem deler. Del to gir et kort overblikk over m√•lgruppen for et tredje juridisk kj√łnnsalternativ og hvilke alternative l√łsninger som finnes i andre land. I del tre og fire ser jeg n√¶rmere p√• de menneskerettslige og diskrimineringsrettslige sidene av retten til egen kj√łnnsidentitet. Jeg har avgrenset min vurdering til EMK da de fleste saker vedr√łrende transseksualitet og kj√łnnsmangfold har blitt behandlet med utgangspunkt i nettopp denne konvensjonen. Avsluttende bemerkninger og anbefalte endringer er tatt inn i del fem.

2. Hva er et tredje kj√łnnsalternativ, og hvem vil benytte seg av det?
Et sentralt element ved lov om juridisk kj√łnn er anerkjennelse. Hensikten med loven er √• gj√łre det mulig √• bli anerkjent for det kj√łnnet man selv opplever seg som. [14] P√• samme m√•te vil anerkjennelse v√¶re et sentralt form√•l for et tredje juridisk kj√łnnsalternativ.

Slik anerkjennelse kan skje enten positivt eller negativt. Positiv anerkjennelse inneb√¶rer en aktiv og spesifikk anerkjennelse av en bestemt kj√łnnsidentitet.
Registreringen av et kvinnelig juridisk kj√łnn gir positiv anerkjennelse til alle med en kvinnelig kj√łnnsidentitet. Negativ anerkjennelse inneb√¶rer det motsatte. Mens positiv anerkjennelse gir anvisning p√• hvem man er, gir negativ anerkjennelse anvisning p√• hvem man ikke er. En person som verken opplever seg som kvinne eller mann, kan bli negativt anerkjent ved √• slippe √• bli registrert med et spesifikt juridisk kj√łnn.

Sp√łrsm√•let er hva m√•lgruppen for et tredje juridisk kj√łnnsalternativ faktisk √łnsker seg. Er det friheten til sin egen juridiske kj√łnnsidentitet som st√•r sentralt, eller er det tvert om friheten fra de to tradisjonelle juridiske kj√łnnskategoriene som er av betydning?

I april 2015 behandlet parlamentarikerforsamlingen [15] i Europar√•det en rapport om situasjonen for transpersoner i Europa. Med utgangspunkt i rapporten anbefalte parlamentarikerforsamlingen √• vurdere [16] ¬ęa third gender option¬Ľ i identifikasjonsdokumenter til dem som √łnsker det. Rapporten legger til grunn en unders√łkelse der 73 % av respondentene definerer seg som noe annet enn mann eller kvinne. [17] Rapporten sier imidlertid ingenting om hvilken form et tredje juridisk kj√łnnsalternativ b√łr ta.

Transpersoner er ingen ensartet gruppe, men en samlebetegnelse p√• personer med en kj√łnnsidentitet som ikke korresponderer med det kj√łnnet de har blitt tildelt ved f√łdselen. Den vesentlige forskjellen mellom transseksuelle og transpersoner er at transseksuelle er diagnostisert. [18] Transpersoner er med andre ord en status som bestemmes p√• egen h√•nd. Det er ikke gitt at alle som har en kj√łnnsidentitet som bryter med deres f√łdselskj√łnn, definerer seg som en transperson. Et tredje kj√łnnsalternativ retter seg alts√• til en sammensatt m√•lgruppe som er vanskelig √• kartlegge helhetlig.

I 2013 kom en egen norsk levek√•rsunders√łkelse for transpersoner. Av totalt 19 informanter identifiserte 12 seg som mann-til-kvinne, 5 personer som kvinne-til mann, og 2 personer identifiserte seg verken som mann eller kvinne. [19] I en oppf√łlgingsartikkel fra 2014 med det samme datamaterialet er informantene beskrevet over tre dimensjoner: bin√¶r identifikasjon (enten mann eller kvinne), flytende identifikasjon (b√•de mann og kvinne), og n√łytral identifikasjon (verken mann eller kvinne). [20] Et flertall p√• 14 personer har en bin√¶r identifikasjon, 3 personer ligger i det flytende spekteret, mens 2 personer ligger innenfor det kj√łnnsavvisende (verken kvinne eller mann). [21]

I 2013 foretok Anniken S√łrlie en unders√łkelse av Rikshospitalets tilbud for personer som √łnsker kj√łnnsbekreftende behandling. I et utvalg p√• 45 personer definerte 6 personer seg som noe annet enn mann eller kvinne. [22]

En annen potensielt viktig m√•lgruppe for et tredje juridisk kj√łnnsalternativ er intersexpersoner. Intersexpersoner refererer til personer som er f√łdt med uklare kj√łnnskarakteristika. [23] Intersexpersoner er som transpersoner ogs√• en sammensatt og mangfoldig m√•lgruppe. Som med transpersoner er det ikke gitt at en intersexperson definerer seg som intersex. [24]

I en tysk ekspertutredning om intersexpersoner fra 2013 ble det gjennomf√łrt en unders√łkelse med 199 respondenter. 43 % av respondentene √łnsker √• beholde tokj√łnnsmodellen. 22 % st√łtter et tredje kj√łnnsalternativ, mens 35 % foretrekker en alternativ l√łsning. Blant alternative l√łsninger nevnes blant annet ingen kj√łnnsmark√łr i det hele tatt eller mer enn tre kategorier. [25]

Unders√łkelsene b√¶rer preg av at forskningsomr√•det er i en startfase. Det er i liten grad kartlagt hvilket behov transpersoner og intersexpersoner har for et tredje kj√łnnsalternativ, og hvordan dette eventuelt skal utformes. De fleste unders√łkelsene har sv√¶rt f√• respondenter, og flere av unders√łkelsene baserer seg p√• selvrapportering og selvrekruttering. Det er alts√• ikke n√łdvendigvis alltid hentet ut et representativt utvalg.

Samtidig viser de ovennevnte rapportene at ikke alle definerer seg som menn og kvinner. Det mangler heller ikke p√• alternativer til dagens tokj√łnnsmodell i andre jurisdiksjoner. Danmark, Tyskland, New Zealand, Australia, Nepal, Pakistan, Bangladesh og India skiller seg ut som land som p√• ulike m√•ter anerkjenner et tredje juridisk kj√łnnsalternativ.

Noen land, som for eksempel Nepal og India, gir en positiv anerkjennelse til en spesifisert tredje kj√łnnskategori. Det tredje kj√łnnsalternativet er her (presumptivt) fullt ut likestilt med de to tradisjonelle kategoriene. Andre land, som for eksempel Danmark, gir frihet fra den tradisjonelle tokj√łnnsmodellen uten at det tredje kj√łnnsalternativet er n√¶rmere spesifisert. Det danske tredje kj√łnnsalternativet gir alts√• ingen likestilling med de to andre kj√łnnene, men fremst√•r i st√łrre grad som en reservasjonsl√łsning. Med dette som utgangspunkt kan vi tenke oss to hovedmodeller for et tredje juridisk kj√łnnsalternativ:

  • Reservasjonsmodellen (negativ modell)
  • Flerkj√łnnsmodellen (positiv modell)

2.1 Reservasjonsmodellen
Noen land tar utgangspunkt i tokj√łnnsmodellen, men √•pner for unntak fra denne modellen i enkelte tilfeller, alts√• det jeg har valgt √• betegne som reservasjonsmodellen. I Europa er Danmark og Tyskland eksempler p√• dette. Danmark har √•pnet for √• f√• betegnelsen ¬ęX¬Ľ i passet, [26] mens Tyskland har √•pnet for at kj√łnn kan st√• uregistrert i f√łdselsattesten. [27] Utenfor Europa gir New Zealand et eksempel p√• en lignende l√łsning som det Danmark har valgt. [28]

I Danmark er det mulig √• endre juridisk kj√łnnsidentitet dersom man selv √łnsker det. Kravet er at man har fylt 18 √•r og reflektert over valget i minst seks m√•neder. I tillegg er det mulig √• f√• betegnelsen ¬ęX¬Ľ i passet. [29] New Zealand har helt siden 1990-tallet √•pnet for at personer som er under kj√łnnsbekreftende behandling, kan f√• utstedt kj√łnnsmark√łren ¬ęX¬Ľ i sine pass. I 2012 ble ordningen endret slik at denne kj√łnnsmark√łren n√• er √•pen for alle som √łnsker det. [30]

Det er verdt √• merke seg at Danmark √•pner for mark√łren ¬ęX¬Ľ for personer som har en ¬ęoplevelse af at tilh√łre det andet k√łn¬Ľ. [31] Det ser alts√• ikke ut som danske lovgivere har tenkt s√¶rskilt p√• andre kj√łnnsidentiteter enn mann og kvinne da de gikk inn for mark√łren ¬ęX¬Ľ i danske pass. Det ligger heller ingen vurdering av retten til √• identifisere seg som noe annet enn mann og kvinne i rapporten til den danske arbeidsgruppen for endring av juridisk kj√łnn. I rapporten er betegnelsen ¬ęX¬Ľ forklart med en kort henvisning til at International Civil Aviation Organization (ICAO) √•pner for dette alternativet, men standarden til ICAO sier derimot ingenting om hva mark√łren ¬ęX¬Ľ skal brukes til. [32]

Pass inneholder obligatoriske felter som alle medlemsland av ICAO har forpliktet seg til √• ta med. Navn, f√łdselsdato, nasjonalitet og kj√łnn er eksempler p√• obligatoriske felter. [33] ICAOs arbeidsgruppe for maskinlesbare pass vurderte i 2012 om kj√łnn burde fjernes som et obligatorisk felt. [34] Et av argumentene for √• fjerne kj√łnn var at kj√łnn som identitetsmark√łr er overfl√łdig i en tid der alle pass er elektroniske, og alle reisende har en unik elektronisk identitet. [35] Det ble ogs√• trukket frem at kj√łnnsl√łse pass vil v√¶re fordelaktig for transpersoner, [36] men at kj√łnn likevel b√łr beholdes fordi det vil medf√łre betydelige kostnader √• endre datasystemene til passkontroller rundt om i verden. [37]

Syvende utgave av ICAOs standarder for pass kom i 2015. [38] I disse standardene er kj√łnn fortsatt et obligatorisk kriterium. Kj√łnnet skal betegnes med en bokstav eller et tegn ut fra det spr√•ket som er alminnelig brukt i det landet passet er utstedt. Ved engelsk oversettelse √•pner standarden for tre mulige mark√łrer, (F) for kvinne, (M) for mann og (X) for uspesifisert. ICAOs standard √•pner alts√• for et tredje kj√łnnsalternativ. [39] Standarden med tilh√łrende rapporter gir ingen begrunnelse for kj√łnnsmark√łren ¬ęX¬Ľ. Mark√łren er imidlertid ikke ny. ICAO har tilbudt dette alternativet helt siden 1945. [40] Bakgrunnen for at ICAO har ¬ęX¬Ľ som et alternativ, b√łr ses i sammenheng med at standarden √•pner for tilsvarende muligheter der andre obligatoriske felter er ukjente. Standarden har for eksempel egne retningslinjer for hvordan f√łdselsdato skal spesifiseres dersom datoen ikke er kjent, eller hvordan nasjonaliteten til statsl√łse personer skal stadfestes. [41]

En rekke land √•pner for at registrering av kj√łnn kan utsettes, men det er forel√łpig kun Tyskland som har √•pnet for at kj√łnnsstatus kan st√• permanent som udefinert. [42] Tyskland skiller seg ut som det eneste landet i Europa der foreldre har muligheten til √• reservere seg mot √• registrere barna sine med et juridisk kj√łnn ved f√łdsel. Denne muligheten er imidlertid kun √•pen for barn f√łdt med uklare kj√łnnskarakteristika. [43] Det er ingen frist for n√•r kj√łnn m√• registreres. I prinsippet kan man da g√• gjennom hele livet uten √• ha et juridisk kj√łnn. En person som ikke er registrert med et juridisk kj√łnn, vil imidlertid kunne m√łte problemer ved inng√•else av ekteskap og etablering av foreldreskap. Ekteskap i Tyskland er kun √•pent for personer av ulike kj√łnn. [44] Disse problemstillingene er ikke l√łst i tysk rett, og har blitt problematisert i tysk juridisk litteratur. [45]

2.2 Flerkj√łnnsmodellen
Bangladesh, Pakistan, Nepal og India har alle √•pnet for anerkjennelse av et tredje juridisk kj√łnnsalternativ. Tredje kj√łnn er ikke noe nytt fenomen i s√łrasiatiske land, men juridisk anerkjennelse har f√łrst kommet p√• plass i nyere tid gjennom h√łyesterettsdommer i tidsperioden 2007 til 2013. F√łrst ut var Nepal. [46] I 2007 la nepalsk h√łyesterett til grunn at ogs√• ¬ęthird gender individuals¬Ľ [47] er borgere av Nepal med rett til anerkjennelse p√• lik linje med menn og kvinner.

Domstolen g√•r ikke n√¶rmere inn p√• hva nepalske myndigheter m√• gj√łre for √• sikre rettighetene til ¬ęthird gender individuals¬Ľ, men viser til at myndighetene m√• foreta ¬ęnecessary arrangements¬Ľ for √• sikre at ingen blir diskriminert. [48] Som f√łlge av dommen ble det fra 2011 mulig √• registrere seg med en alternativ kj√łnnsmark√łr i folkeregisteret. [49]

I s√łrasiatiske land er spesielt hijra kjent som en betegnelse for personer av et ¬ętredje kj√łnn¬Ľ. I 2014 kom indisk h√łyesterett frem til at hijraer kan velge mellom √• v√¶re registrert som mann, kvinne eller et tredje kj√łnnsalternativ. [50] Gayatri Reddy har gjort feltstudier av et hijra-samfunn i Hydarab. Reddy viser i sin studie til en rekke ulike identiteter, herunder kandra hijra, badhai hijra, zenana, kadacatli koti, jogin, siva-sati og berupia som betegner ulike variasjoner av blant annet religi√łse praksiser, yrker og sosial status. [51] Hijra har alts√• et mangefasettert meningsinnhold som blant annet kan vise til klasse, kaste og religion. I et juridisk perspektiv reiser dette blant annet sp√łrsm√•l ved hva som faktisk anerkjennes n√•r hijra blir anerkjent av indiske myndigheter. Er de anerkjent som et alternativt kj√łnn? Eller kanskje heller som en kulturell eller religi√łs minoritet?

De siste √•rene har personer som regnes som ¬ętredje kj√łnn¬Ľ i s√łrasiatiske land, f√•tt stadig flere rettigheter. I 2009 kom pakistansk h√łyesterett frem til at ¬ęevnukker ¬Ľ er ¬ęrespectable citizens¬Ľ, som blant annet har arverett p√• lik linje med andre borgere. [52] I 2011 slo h√łyesterett fast at ¬ęevnukker¬Ľ ogs√• har stemmerett. [53] I 2009 kom ogs√• H√łyesterett i Bangladesh frem til at hijraer har rett til √• stemme. [54] Disse sakene illustrerer at anerkjennelsen av et tredje kj√łnn har en ganske annen betydning i s√łrasiatiske land. F√łr disse sakene kom opp for h√łyesterett i Nepal, Bangladesh og Pakistan, var statusen til kj√łnnsvarierte personer uklar.

Enkelte rettigheter er fortsatt uavklarte. Rapporten ¬ęLicense To Be Yourself¬Ľ av Open Society Foundation fra 2014 peker p√• at det er betydelig risiko for at hijraer vil miste rettigheter og rettsvern dersom ikke samtlige kj√łnnsspesifikke lover blir endret slik at et tredje kj√łnnsalternativ blir anerkjent p√• alle omr√•der der kj√łnn er relevant. [55] Anerkjennelsen av et tredje kj√łnnsalternativ i s√łrasiatiske land m√• alts√• ses i lys av en svakere juridisk tokj√łnnsmodell enn det vi er vant med i Norge, der det ikke er selvsagt at alle mennesker er anerkjent som menn og kvinner i alle tilfeller.

2.3 Oppsummering av de to modellene
I dette avsnittet har jeg sett p√• praksis fra andre land med utgangspunkt i to modeller: reservasjonsmodellen og flerkj√łnnsmodellen.

Reservasjonsmodellen er karakterisert ved en rett fra √• bli anerkjent som mann eller kvinne. Stikkordet for denne modellen er at den tilbyr negativ anerkjennelse, nemlig anerkjennelse fra √• bli betegnet som mann eller kvinne. En ¬ęX¬Ľ i passet kan for eksempel v√¶re et uttrykk for reservasjonsmodellen. [56]

Flerkj√łnnsmodellen er karakterisert ved en rett til √• bli anerkjent som noe annet enn mann eller kvinne. Stikkordet for denne modellen er at den tilbyr positiv anerkjennelse, alts√• en anerkjennelse for en bestemt kj√łnnsidentitet utover mann og kvinne. [57]

3. Retten til egen kj√łnnsidentitet som retten til privatliv
Lov om juridisk kj√łnn ble innf√łrt blant annet med bakgrunn i vurderinger av retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Utgangspunktet for kritikken av tidligere praksis var at den tvang enkelte til √• v√¶re registrert med et juridisk kj√łnn som ikke passet overens med egen kj√łnnsidentitet. Mangel p√• et tredje juridisk kj√łnnsalternativ medf√łrer at ikke alle blir anerkjent i henhold til egen kj√łnnsidentitet. Vurderingstema virker alts√• tilsynelatende sammenfallende med kritikken som f√łrte til lov om juridisk kj√łnn. Det er likevel noen forskjeller.

F√łr lov om juridisk kj√łnn var endring av juridisk kj√łnn knyttet til obligatorisk sterilisering. Det var ikke mulig √• endre juridisk kj√łnn uten √• sterilisere seg. Dette reiste sp√łrsm√•l om det i realiteten forel√• tvungen sterilisering. I tilfellet med et tredje juridisk kj√łnnsalternativ er sterilisering ikke et tema, ganske enkelt fordi et tredje alternativ er absolutt utilgjengelig. Det er ingen m√•ter √• oppn√• et tredje juridisk kj√łnnsalternativ p√•, verken gjennom sterilisering eller andre metoder.

En annen forskjell er at lov om juridisk kj√łnn enklere lar seg innplassere i med det gamle systemet. Videref√łringen av tokj√łnnsmodellen gir et praktisk tosporet system, med f√łdselskj√łnn i det ene og kj√łnnsidentitet i det andre, der rettsvirkningene av juridisk kj√łnn enkelt kan penses inn p√• enten det ene eller andre sporet. Kvoteringsreglene i likestillingsloven som i dag er knyttet til kj√łnnsidentitet, kan for eksempel flyttes til f√łdselskj√łnn ved en enkel lovendring. Innf√łringen av et tredje kj√łnnsalternativ reiser til sammenligning mer kompliserte sp√łrsm√•l.

Et tredje kj√łnnsalternativ lar seg ikke like enkelt kalibrere med kvoteringsregler og andre kj√łnnsspesifikke reguleringer bygd opp i et bin√¶rt kj√łnnssystem. Ved vurderingen av et tredje juridisk kj√łnnsalternativ opp mot retten til privatliv blir det dermed n√łdvendig √• starte med en avklaring av omfanget.

I den norske debatten har pass og andre identifikasjonspapirer st√•tt sentralt. [58] Et tredje kj√łnnsalternativ i pass og identitetspapirer kan i seg selv gi betydelig anerkjennelse for personer som ikke identifiserer seg som menn eller kvinner, uten at det n√łdvendigvis m√• knyttes ytterligere rettsvirkninger til denne tredje kategorien.

For √• avgrense har jeg i den f√łlgende vurderingen derfor valgt √• ta utgangspunkt i pass og identitetspapirer, uten √• ta videre stilling til ytterligere rettsvirkninger ved for eksempel kvotering eller andre kj√łnnsspesifikke rettigheter. Sp√łrsm√•let jeg tar stilling til i det f√łlgende, er alts√• om retten til privatliv tilsier at det b√łr √•pnes for et tredje kj√łnnsalternativ i pass og identitetspapirer, og i tilfelle hvordan dette alternativet b√łr utformes.

Etter Grunnloven ¬ß 102 har enhver ¬ęrett til respekt for sitt privatliv og familieliv ¬Ľ. Det f√łlger av forarbeidene til de nye bestemmelsene i Grunnloven at det ikke har v√¶rt meningen √• endre det materielle innholdet i dagens rettstilstand. Hensikten er derimot √• l√łfte ¬ękjernen eller essensen¬Ľ av menneskerettighetene inn i Grunnloven. [59] H√łyesterettsavgj√łrelsene som omhandler Grunnloven ¬ß 102 legger stor vekt p√• internasjonale forpliktelser, og s√¶rlig vekt p√• EMK artikkel 8. [60] Etter min vurdering vil ikke Grunnloven ¬ß 102 lede til et annet resultat enn det som vil f√łlge av EMK artikkel 8. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i EMK artikkel 8 i det f√łlgende.

Det f√łlger av EMK artikkel 8 (1) at ¬ęenhver har rett til respekt for sitt privatliv¬Ľ.
Inngrep i denne retten kan kun skje dersom to kumulative vilk√•r er oppfylt: Inngrepet m√• v√¶re ¬ęi samsvar med loven¬Ľ og ¬ęn√łdvendig i et demokratisk samfunn ¬Ľ. [61] Selv om disse to vilk√•rene er oppfylt, og det dermed ikke foreligger et inngrep, kan det likevel foreligge brudd p√• ¬ęrespekten¬Ľ for privatlivet. Et brudd p√• ¬ęrespekten¬Ľ for privatlivet foreligger der myndighetene ikke har gjort nok for √• tilrettelegge for privatlivets fred.

Dette reiser sp√łrsm√•l ved om dagens obligatoriske tokj√łnnsmodell utgj√łr et inngrep i retten til privatliv, eller om det alternativt foreligger en positiv forpliktelse til √• tilrettelegge for et alternativ til dagens modell.

3.1 Foreligger det et inngrep i retten til privatliv?
Et inngrep i retten til privatliv gir anvisning p√• at dagens modell m√• erstattes med noe annet. Det er i s√• fall trekk ved dagens tokj√łnnsmodell som i seg selv utgj√łr et inngrep i retten til privatliv, og som dermed m√• erstattes med noe nytt.

En positiv forpliktelse inneb√¶rer til sammenligning et supplement heller enn en erstatning. Myndighetene kan i s√• fall beholde dagens tokj√łnnsmodell, men supplere den med et tillegg for √• tilrettelegge for en spesielt ber√łrt gruppe.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har konsekvent behandlet saker om juridisk kj√łnn som et sp√łrsm√•l om positive forpliktelser, og ikke et negativt inngrep, helt frem til H mot Finland i 2012.

H mot Finland gjaldt om Finland kunne kreve at en transseksuell person som √łnsket √• endre juridisk kj√łnnsidentitet, enten m√•tte konvertere ekteskapet sitt til et registrert partnerskap eller skille seg ettersom Finland p√• dette tidspunktet ikke √•pnet for likekj√łnnet ekteskap. [62] Avgj√łrelsen ble derimot ikke st√•ende. EMD konkluderte to √•r senere i storkammerdommen H√§m√§l√§inen mot Finland at forholdet ikke kunne rubriseres som et inngrep, men derimot som et sp√łrsm√•l om positiv forpliktelse. [63] Som negativt inngrep ble saksforholdet i H mot Finland vurdert som et sp√łrsm√•l om Finland m√•tte slutte √• tvinge transseksuelle til √• skille seg for √• endre kj√łnn. [64] I storkammeravgj√łrelsen to √•r etter, kjent som H√§m√§l√§inen mot Finland, ble sp√łrsm√•let derimot om Finland hadde en positiv plikt til √• legge til rette for at transseksuelle kan fortsette √• v√¶re gift etter at de har endret kj√łnn. [65]

Det mangler klare retningslinjer for hva som skal anses som et inngrep og hva som skal anses som en positiv forpliktelse. EMDs inndeling i inngrep og positive forpliktelser kan virke tilfeldig, og har ogs√• blitt kritisert av mindretallet i H√§m√§l√§inen mot Finland. [66] Selv om problemstillingen i v√•rt tilfelle begrenser seg til identifikasjonspapirer, og ikke andre kj√łnnsspesifikke rettigheter, ber√łrer sakskomplekset likevel den grunnleggende inndelingen mellom mann og kvinne. Sp√łrsm√•let er om EMD vil anse et system som er alminnelig praksis i de fleste medlemslandene, som et inngrep i seg selv. EMD har aldri tidligere rubrisert manglende juridisk anerkjennelse i saker om transseksuelle og transpersoner som et negativt inngrep, med unntak av H mot Finland som ble omgjort i H√§m√§l√§inen mot Finland.

Europar√•dets parlamentarikerforsamling anbefalte i 2015 medlemstatene √• ¬ęconsider ¬Ľ et tredje kj√łnnsalternativ. [67] Ordlyden peker p√• et tredje juridisk kj√łnnsalternativ som et positivt tiltak som statene b√łr vurdere √• innf√łre. I mangel p√• andre faste holdepunkter vil jeg la EMDs l√łsning i tidligere saker om endring av juridisk kj√łnnsidentitet v√¶re f√łrende. [68] Jeg legger da til grunn at det ikke foreligger et inngrep i v√•rt tilfelle.

3.2 Foreligger det en positiv forpliktelse?
Selv om det ikke foreligger et inngrep, er det fortsatt n√łdvendig √• vurdere om staten har gjort nok for √• legge til rette for at privatlivet er respektert. I motsetning til vilk√•rene som m√• v√¶re oppfylt ved negative inngrep, gjelder det ingen faste kriterier ved vurderingen av om privatlivet er respektert. I H√§m√§lainen legger EMD likevel til grunn at det finnes noen generelle retningslinjer for vurderingen. EMD trekker frem to forhold som m√• tas i betraktning: [69]

  1. Hvor viktig er saken for individet, og er det snakk om ¬ęfundamental values¬Ľ eller ¬ęessential aspects¬Ľ av retten til privatliv?
  2. Hvor byrdefull er den positive forpliktelsen for staten?

Det skal foretas en ¬ęfair balance¬Ľ mellom interessene til individet og samfunnet.
I vurderingen av ¬ęfair balance¬Ľ vil domstolen se p√• hvor byrdefull gjeldende praksis er for individet, og om den ber√łrer ¬ęfundamental values¬Ľ eller ¬ęessential aspects¬Ľ av privatlivet.

EMD har flere ganger sl√•tt fast at vi har en rett til kj√łnnsidentitet etter EMK artikkel 8. [70] I van K√ľck-avgj√łrelsen fra 2003, som gjaldt retten til √• f√• refundert kostnader relatert til kj√łnnsbekreftende behandling, sl√•r EMD fast at kj√łnnsidentitet er ¬ęone of the most intimate areas of a person‚Äôs private life¬Ľ, [71] og at retten til egen kj√łnnsidentitet er et ¬ęfundamental aspect of her right to respect for private life¬Ľ. [72] Retten til kj√łnnsidentitet er alts√• i seg selv en fundamental del av retten til privatliv.

I 2015 anbefalte som nevnt parlamentarikerforsamlingen at ¬ęa third gender option¬Ľ b√łr gj√łres tilgjengelig i identifikasjonspapirer for dem som √łnsker det. [73]
Resolusjonen fra parlamentarikerforsamlingen er til st√łtte for at et tredje juridisk kj√łnnsalternativ ber√łrer retten til kj√łnnsidentitet, og dermed ¬ęfundamental values¬Ľ eller ¬ęessential aspects¬Ľ av retten til privatliv etter EMK artikkel 8. [74]

Ved sp√łrsm√•let om hvor byrdefull forpliktelsen er for staten, er det sentralt √• se p√• omfanget av den aktuelle positive forpliktelsen. Dersom det n√łdvendige tiltaket er av presis og avgrenset karakter, kan det v√¶re lettere √• implementere for staten enn et tiltak som er mer omfattende og ubestemmelig. [75]

I Goodwin-dommen fra 2002, som gjaldt en operert transseksuells rett til √• bli anerkjent i henhold til egen kj√łnnsidentitet, kom EMD frem til at endring av juridisk kj√łnn var b√•de ¬ęmanageable and acceptable¬Ľ dersom det er avgrenset til kj√łnnskorrigerte som m√•lgruppe. [76] EMD har lagt til grunn at opererte transseksuelle er en ¬ęfairly well-defined and identifiable group¬Ľ. [77] I v√•rt tilfelle er derimot m√•lgruppen mer uavgrenset. Transpersoner og intersexpersoner er kun to samlebetegnelser p√• en mangfoldig og sammensatt gruppe der enkelte kan v√¶re interessert i √• bli anerkjent med et tredje kj√łnnsalternativ.

Parlamentarikerforsamlingens anbefaling fra 2015 spesifiserer ikke n√¶rmere hvilken form det tredje kj√łnnsalternativet b√łr ta. Yogyakartaprinsippene kan imidlertid her gi en viss veiledning. Yogyakartaprinsippene ble lansert i 2006 av The International Commission of Jurists og The International Service for Human Rights. [78] Form√•let med disse prinsippene er ikke √• foresl√• nye rettigheter, men √• beskrive hvordan eksisterende menneskerettigheter kommer til anvendelse p√• kj√łnns- og seksualitetsomr√•det. [79] Prinsippene har ingen formell tilknytning til Europar√•det eller andre overnasjonale organisasjoner. Innholdet i prinsippene har likevel f√•tt fotfeste i b√•de FN og Europar√•det, og er blant annet lagt til grunn i parlamentarikerforsamlingens resolusjon fra 2015. [80] Det f√łlger av Yogyakartaprinsipp nr. 3 at statene b√łr ¬ętake all necessary legislative, administrative and other measures to fully respect and legally recognise each person‚Äôs self-defined gender identity ¬Ľ. I valget mellom positiv og spesifisert anerkjennelse eller negativ og uspesifisert anerkjennelse peker ordlyden i Yogyakartaprinsippene i retning av det f√łrstnevnte, alts√• en form for flerkj√łnnsmodell. [81]

Dersom tiltaket kun baserer seg p√• innf√łring av en ¬ęX¬Ľ i pass og identitetsdokumenter, kan dette v√¶re til st√łtte for at tiltaket b√•de er presist og avgrenset.
ICAO har siden 1945 godkjent at kj√łnnsmark√łr kan betegnes med ¬ęX¬Ľ for uspesifisert. Internasjonale regler er derfor ikke til hinder for √• innf√łre et tredje juridisk alternativ. [82] Dette peker mot et tredje kj√łnnsalternativ lik den danske l√łsningen, som jeg i denne artikkelen har betegnet som reservasjonsmodellen. ICAO stenger imidlertid heller ikke for en begrenset flerkj√łnnsmodell. Gjeldende pass-standard √•pner for tre alternativer ved engelsk oversettelse, alts√• Male (M), Female (F) eller X for uspesifisert, men angir ikke n√¶rmere hvordan den norske kj√łnnsbetegnelsen skal v√¶re. Dette √•pner for et mangfold av norske betegnelser som ved engelsk oversettelse vil kategoriseres som ¬ęX¬Ľ.

EMK utvikler seg i et europeisk fellesskap. Det er derfor av betydning √• se n√¶rmere p√• hvordan Norge regulerer juridisk kj√łnn sammenlignet med andre land.
EMD har i flere saker om transseksuelle v√¶rt opptatt av om det foreligger konsensus mellom medlemsstatene om hvordan juridisk kj√łnn skal reguleres.

De 47 medlemslandene i Europar√•det er sv√¶rt mangfoldige, med ulik historie, kultur og juridiske tradisjoner. Det kan derfor ikke forventes at statene har regulert samme problemstilling p√• n√łyaktig samme m√•te. I Goodwin anerkjenner EMD dette og peker p√• at det er ¬ęhardly surprising¬Ľ at praksis blant medlemsstatene varierer mye p√• feltet. [83] EMD legger derfor mindre vekt p√• at endring av juridisk kj√łnn blir regulert p√• ulike m√•ter, og tilsvarende mer vekt p√• en trend i retning av √łkt anerkjennelse.

I Vallianatos-avgj√łrelsen fra 2013 la EMD til grunn at det ikke forel√• konsensus, men en ¬ęemerging trend¬Ľ i retning av juridisk anerkjennelse av likekj√łnnet samliv.
Alle landene som √•pner for endring av juridisk kj√łnn, med unntak av Malta, Danmark og Irland, stiller krav til medisinske eller materielle vurderinger. Det er hittil kun Danmark som har √•pnet for ¬ęX¬Ľ i passet for personer som opplever seg som det motsatte kj√łnn, [84] mens Tyskland √•pner for at registreringen av juridisk kj√łnn kan utelates for barn med uklare kj√łnnskarakteristika. [85]

I Vallianatos understreker EMD at det ikke bare foreligger en ¬ęemerging trend¬Ľ, men at den ogs√• er ¬ęclear¬Ľ. [86] Selv om det er en viss trend √• spore i retning av et tredje juridisk alternativ, er det h√łyst usikkert om trenden p√• dette tidspunktet er tydelig nok for EMD. EMD brukte mange √•r og flere avgj√łrelser p√• √• anerkjenne retten til √• endre juridisk kj√łnn for opererte transseksuelle. Selv om det finnes en begynnende trend i retning av flere alternativer til tokj√łnnsmodellen, er det forel√łpig tvilsomt om trenden er klar og tydelig nok til at EMD vil bygge p√• den som et avgj√łrende moment.

Norske domstoler skal ha et aktivt forhold til EMK og forholde seg til ¬ępresentday conditions¬Ľ. [87] Domstolene skal imidlertid ikke forplikte norske myndigheter i st√łrre grad enn det EMDs metode og praksis tilsier. Det har startet en trend, men det er p√• det n√•v√¶rende tidspunkt ikke klart hvilke f√łringer trenden vil legge for innholdet i et tredje juridisk kj√łnnsalternativ.

Det foreligger imidlertid en tydelig oppfordring til √• utrede og kartlegge behovet for alternativer til den obligatoriske tokj√łnnsmodellen, spesielt med hensyn til alternative kj√łnnsmark√łrer i pass og identitetspapirer.

4. Er lov om juridisk kj√łnn diskriminerende?
Lov om juridisk kj√łnn har ogs√• blitt utfordret i lys av vernet mot diskriminering p√• grunnlag av kj√łnnsidentitet. [88] Retten til privatliv gir kun et minimumsvern og hindrer ikke nasjonale myndigheter fra √• gi borgerne bedre rettigheter enn det som f√łlger av konvensjonen. [89] Lov om juridisk kj√łnn gir en eksplisitt anerkjennelse av egen kj√łnnsidentitet, men likevel slik at anerkjennelsen begrenser seg til kun to obligatoriske kategorier. Lovens virkning er at kun personer med kvinnelig eller mannlig kj√łnnsidentitet kan f√• pass og identitetspapirer som samsvarer med egen kj√łnnsidentitet. For at loven skal utgj√łre ulovlig forskjellsbehandling, m√• f√łlgende grunnleggende vilk√•r v√¶re oppfylt: [90]

  1. Det må foreligge en situasjon med forskjellsbehandling.
  2. Forskjellsbehandlingen må lede til at noen blir satt i en dårligere stilling (negativ forskjellsbehandling).
  3. Det m√• v√¶re sammenheng mellom den ugunstige forskjellsbehandlingen og et gitt diskrimineringsgrunnlag, for eksempel etnisitet eller kj√łnn.

Forskjellsbehandling kan v√¶re enten direkte eller indirekte. Lover, ordninger og praksiser som behandler like tilfeller ulikt, utgj√łr direkte forskjellsbehandling.
Forskjellsbehandling kan ogs√• forekomme indirekte. Indirekte forskjellsbehandling forekommer der en lov eller praksis formelt sett er n√łytralt utformet, men der den reelle virkningen likevel er forskjellsbehandling. [91]

Hvorvidt dagens ordning skal klassifiseres som direkte eller indirekte forskjellsbehandling, beror i stor grad p√• hvilke aspekter ved kj√łnn som ligger til grunn for juridisk kj√łnn. Dersom juridisk kj√łnn utelukkende er ment √• gi uttrykk for biologiske aspekter ved kj√łnn, foreligger det ingen direkte forskjellsbehandling. Alle blir da formelt sett likebehandlet ut fra hvilket f√łdselskj√łnn de er. [92] Dersom juridisk kj√łnn er ment √• gi uttrykk for kj√łnnsidentitet, vil det derimot foreligge direkte forskjellsbehandling.

Lov om juridisk kj√łnn tar utgangspunkt i anerkjennelse av kj√łnnsidentitet og gir rett til √• endre fra mann til kvinne eller motsatt. Den direkte virkningen av loven er at alternative kj√łnnsidentiteter ikke blir anerkjent. Loven utgj√łr dermed direkte og formell forskjellsbehandling. Sp√łrsm√•let er da om slik direkte forskjellsbehandling utgj√łr negativ forskjellsbehandling. Dette er n√¶rmere vurdert i det f√łlgende, f√łrst i lys av EMK artikkel 14 og deretter etter diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet.

4.1 Diskrimineringsvernet etter EMK artikkel 14 opp mot EMK artikkel 8
Etter EMK artikkel 14 er det ikke avgj√łrende om man har en rett, men om andre grupper i samfunnet har bedre rett enn en selv. [93] Sp√łrsm√•let er da om lov om juridisk kj√łnn gjennom sin utforming skjevfordeler rettigheter p√• en m√•te som setter en gruppe i samfunnet i en d√•rligere stilling enn andre. I tillegg til de tre ovennevnte grunnvilk√•rene m√• f√łlgende tilleggsvilk√•r v√¶re oppfylt for at det skal foreligge negativ forskjellsbehandling etter EMK artikkel 14:

  1. Det aktuelle diskrimineringsgrunnlaget, i dette tilfellet kj√łnnsidentitet, m√• v√¶re anerkjent etter EMK.
  2. Den aktuelle forskjellsbehandlingen m√• ber√łre en rettighet anerkjent etter EMK, i dette tilfellet retten til privatliv etter EMK artikkel 8.

4.1.1 Kj√łnnsidentitet er anerkjent som diskrimineringsgrunnlag etter EMK
EMK artikkel 14 lister opp en rekke ulike diskrimineringsgrunnlag, slik som kj√łnn, etnisitet og religion. Kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk er ikke spesifikt nevnt. I motsetning til de norske diskrimineringslovene er det ikke n√łdvendig at diskrimineringen m√• skje p√• et av de grunnlagene som er spesifisert i konvensjonen. Det f√łlger av EMK artikkel 14 at diskriminering i tillegg til de opplistede grunnlagene kan skje p√• grunnlag av ¬ęannen status¬Ľ.

Domstolen forklarer ¬ęstatus¬Ľ med at det m√• foreligge en ¬ępersonal characteristic by which persons or a group of person are distinguishable from each other¬Ľ. [94]
Transpersoner og intersexpersoner er to aktuelle m√•lgrupper for et tredje juridisk kj√łnnsalternativ. Den personlige karakteristikken ved transpersoner er at de har en kj√łnnsidentitet eller et kj√łnnsuttrykk som bryter med deres f√łdselskj√łnn, mens intersexpersoner har ulike medisinske diagnoser. M√•lgruppen for et tredje kj√łnnsalternativ er som nevnt b√•de sammensatt og vanskelig √• avgrense n√łyaktig.
Et felles og bestemmende trekk ved m√•lgruppen er imidlertid at de verken har en kvinnelig eller mannlig kj√łnnsidentitet, til forskjell fra resten av befolkningen.

4.1.2 Den aktuelle forskjellsbehandlingen ber√łrer retten til privatliv etter EMK artikkel 8
I tillegg til √• ha tilknytning til et bestemt diskrimineringsgrunnlag m√• forskjellsbehandlingen ogs√• ha tilknytning til en eller flere av de rettighetene som konvensjonen beskytter. EMD har sl√•tt fast at ¬ędifferences based on gender and sexual orientation requires particularly serious reasons by way of justification¬Ľ. [95] Domstolen har ogs√• sl√•tt fast at retten til √• definere sitt (sosiale) kj√łnn inng√•r som en del av v√•r fundamentale rett til selvbestemmelse. [96] I relasjon til pass og identitetsdokumenter er sp√łrsm√•let om m√•lgruppen som √łnsker en alternativ kj√łnnsbetegnelse, blir diskriminert ved √• bli p√•tvunget en mannlig eller kvinnelig identitet.
Det foreligger altså en tilknytning til retten til privatliv etter EMK artikkel 8.

4.1.3 Foreligger det negativ forskjellsbehandling?
For at det skal foreligge negativ forskjellsbehandling, m√• den situasjonen som m√•lgruppen blir utsatt for, v√¶re sammenlignbar. [97] EMD har forel√łpig kun tatt stilling til diskriminering av transpersoner ved ett tilfelle, i H√§m√§l√§inen mot Finland fra 2014, som gjaldt retten til ekteskap. Saken gjaldt om Finland kunne nekte H√§m√§l√§inen √• endre juridisk kj√łnn fra mann til kvinne med mindre hun skilte seg fra sin kone. Bakgrunnen var at Finland p√• dette tidspunktet kun √•pnet for ekteskap mellom par av ulike kj√łnn. [98] H√§m√§l√§inen hevdet at hennes situasjon som transseksuell kunne sammenlignes med to andre grupper i samfunnet. [99]

For det f√łrste hevdet hun √• v√¶re utsatt for diskriminering sammenlignet med alle som ikke er transpersoner. Alle som ikke er transpersoner, blir omtalt som ¬ęcissexuals¬Ľ. [100] I motsetning til transpersoner blir cispersoner tildelt et juridisk kj√łnn som stemmer overens med deres egen kj√łnnsidentitet allerede fra f√łdselen av. For det andre sammenlignet H√§m√§l√§inen seg med heterofile ektepar. [101] Det fantes if√łlge H√§m√§lainen ingen tilfeller der heterofile ektepar ble tvunget til √• skille seg. [102]

Domstolen konkluderer med at ekteskap for transseksuelle ikke er ¬ęsufficiently similar¬Ľ med cispersoner. Det forel√• derfor ikke forskjellsbehandling, og heller ikke diskriminering i strid med EMK artikkel 14. Domstolen gir ingen begrunnelse for resultatet. [103] Konklusjonen b√łr imidlertid leses i lys av den s√¶rskilte problemstillingen som H√§m√§l√§inen reiste. For √• unng√• likekj√łnnet ekteskap har EMD tidligere akseptert at transseksuelle som er gift fra f√łr, m√• skille seg. [104] Retten til √• gifte seg er imidlertid kun ett av mange mulige sammenligningsgrunnlag mellom cispersoner og transpersoner. EMDs praksis viser at hver enkelt situasjon m√• vurderes konkret. [105]

I Paji√¶ mot Kroatia fra februar 2016 tok EMD stilling til om nekting av familiegjenforening med en samboer av samme kj√łnn utgjorde diskriminering etter EMK artikkel 14. Kroatia har √•pnet for likekj√łnnet partnerskap, men familiegjenforening var likevel kun tilgjengelig for ektepar eller samboere av ulike kj√łnn. [106]
I vurderingen av hvorvidt det forel√• en sammenlignbar situasjon mellom samboere av like og ulike kj√łnn, la EMD vesentlig vekt pa disharmonien mellom reglene om familiegjenforening og reglene om likekj√łnnet partnerskap. Gjennom en likekj√łnnet partnerskapsordning hadde Kroatia de facto anerkjent at likekj√łnnede og ulikekjonnede samboere kan sammenlignes med hverandre. Det forel√• derfor forskjellsbehandling. [107]

P√• samme m√•te som Kroatia anerkjenner samboerpar av samme kj√łnn, anerkjenner norske myndigheter at ikke alle definerer seg som mann eller kvinne. [108]
Det er likevel kun personer med en mannlig eller kvinnelig kj√łnnsidentitet som f√•r juridisk anerkjennelse i pass og identitetspapirer. Lov om juridisk kj√łnn ¬ß 2 gir eksplisitt kun rett til a endre til ¬ędet andre kj√łnnet¬Ľ. Dagens praksis f√łrer til at transpersoner ikke f√•r respektert retten til privatliv p√• samme m√•te som andre, ved at dokumenter utstedt fra det offentlige ikke anerkjenner hvem de er. Dagens ordning utgj√łr alts√• direkte forskjellsbehandling som setter m√•lgruppen for et tredje kj√łnnsalternativ i en d√•rligere stilling.

4.1.4 Er forskjellsbehandlingen saklig begrunnet?
Forskjellsbehandling er akseptabelt dersom den har en ¬ęobjective and reasonable justification¬Ľ. Dette inneb√¶rer at forskjellsbehandlingen m√• ha et legitimt form√•l, og at det m√• v√¶re et rimelig forhold mellom form√•let og forskjellsbehandlingen. [109]
Kj√łnnsmarkorer i pass og identifikasjonsdokumenter har blant annet som form√•l a kontrollere identiteten til en person. Kj√łnn er ved siden av alder de eneste identitetsmark√łrene som presumtivt kan kontrolleres ut fra utseende. Inndelingen i to kj√łnnsmarkorer bygger alts√• p√• en presumsjon om at det er mulig a dele inn alle i enten mann eller kvinne, og at det er mulig a kontrollere hvilket kj√łnn en person har ut fra rent utseendemessige kriterier. Denne presumsjonen stemmer imidlertid ikke alltid med virkeligheten. Personer med et androgynt utseende passerer ikke n√łdvendigvis entydig som verken kvinne eller mann. For denne gruppen kan det derfor v√¶re til hjelp √• st√łtte seg p√• et tredje juridisk kj√łnnsalternativ i pass og identitetsdokumenter for √• slippe √• bli konfrontert med hvilket kj√łnn de ¬ęegentlig¬Ľ er.

Det skal ut fra EMDs praksis v√¶re ¬ęa reasonable relationship of proportionality ¬Ľ mellom form√•let og forskjellsbehandlingen. [110] Ordningen med to obligatoriske kj√łnn m√• med andre ord ikke kun v√¶re egnet og n√łdvendig, men m√• ogs√• v√¶re forholdsmessigvurdert opp mot form√•let. Opplysninger om kj√łnn som en del av visuell identitetskontroll er i utgangspunktet et legitimt form√•l, men det er derimot noe tvilsomt om obligatoriske kj√łnnsmark√łrer er et effektivt virkemiddel for √• oppn√• form√•let i alle sammenhenger.

Hvordan et sp√łrsm√•l er regulert i andre land, spesielt i andre medlemsland i Europar√•det, kan gi en pekepinn p√• hvor forholdsmessig andre land mener en gitt ordning er. Den norske ordningen med to obligatoriske juridiske kj√łnn er sv√¶rt utbredt blant medlemslandene i Europa, og det er hittil kun Danmark og Tyskland som tilbyr former for tredje juridiske kj√łnnsalternativer.

EMD har samtidig lagt til grunn at konvensjonen er et levende instrument som utvikles med tiden. [111] For å unngå konvensjonsbrudd må nasjonale myndigheter ha et aktivt forhold til konvensjonen. Hensikten er ikke å gi nasjonale myndigheter mest mulig frihet eller forutsigbarhet, [112] men å gi borgerne et praktisk og effektivt vern for sine rettigheter. [113]

P√• det n√•v√¶rende tidspunkt er det tvilsomt om det foreligger en plikt etter EMK artikkel 14 sammenholdt med EMK artikkel 8 til √• erstatte den obligatoriske tokj√łnnsmodellen, som fortsatt er fundamental og grunnleggende i de fleste europeiske land. Medlemsstatene har imidlertid en klar oppfordring fra parlamentarikerforsamlingen i Europar√•det til √• utrede alternativer til dagens ordning. [114]

4.2 Diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet ¬ß 5
Det f√łlger av Grunnloven ¬ß 98 at ¬ęalle like for loven¬Ľ, og ingen mennesker skal utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Grunnloven ¬ß 98 er n√¶rmere spesifisert i fire ulike likestillings- og diskrimineringslover.

Ved vurderingen av EMK artikkel 8 og 14 er sp√łrsm√•let om hvor langt rettighets- og diskrimineringsvernet forplikter norske myndigheter, av sentral betydning. Diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet er til sammenligning et direkte uttrykk for lovgivers vilje. Stortinget har valgt √• spesifisere og fremheve diskrimineringsvernet basert p√• kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk i en egen lov. Norske myndigheter st√łtter seg ogs√• aktivt bak Yogyakartaprinsippene, og prinsippene har hatt en avgj√łrende betydning ved utformingen av diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet. [115] B√•de Yogyakartaprinsippene og diskrimineringsloven er forholdsvis nye. Det er derfor i liten grad snakk om dynamisk tolkning eller utvidende tolkning av gamle bestemmelser.

I 2014 tok LDO stilling til om dagens modell med obligatorisk tildeling av kj√łnn utgjorde diskriminering i strid med diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet.
Hovedsp√łrsm√•let i saken var om sterilisering kunne stilles som vilk√•r for √• endre juridisk kj√łnn fra mann til kvinne. LDO la til grunn at dagjeldende praksis med krav om sterilisering utgjorde indirekte forskjellsbehandling. Ordningen var n√łytralt uformet, men virkningen er likevel at noen blir stilt i en d√•rligere stilling. [116]

Den obligatoriske tokj√łnnsmodellen skiller seg fra LDO-saken i 2014. Tokj√łnnsmodellen er ikke n√łytralt utformet. Det fremkommer direkte av modellens utforming at det kun er mulig √• bli anerkjent som enten kvinne eller mann. Ingen andre muligheter er √•pne. Direkte diskriminering er i diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet ¬ß 5 definert som ¬ęen handling eller unnlatelse som har som form√•l eller virkning at en person blir behandlet d√•rligere¬Ľ. Det fremkommer videre av forarbeidene til loven at kj√łnnsidentitet er et mangfoldig og sammensatt konsept, som ikke kan avgrenses kategorisk til kun det mannlige eller det kvinnelige. [117]

Personer som ikke √łnsker √• identifisere seg som mann eller kvinne, er direkte og formelt utelatt fra modellen. Det foreligger da direkte forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven om seksuell orientering ¬ß 5. Dette reiser to hovedsp√łrsm√•l:

  • Setter den direkte forskjellsbehandlingen noen i en ¬ęd√•rligere stilling¬Ľ?
  • Hvis ja, er forskjellsbehandlingen ¬ęsaklig¬Ľ?

I LDOs avgj√łrelse fra 2014 ble det lagt vekt p√• form√•let om √• unng√• √• bli konfrontert med hvilket kj√łnn man egentlig er. [118] Selv om LDO-saken ikke handlet om alternativer til den obligatoriske tokj√łnnsmodellen, men derimot om muligheten til √• endre juridisk kj√łnn innenfor tokj√łnnsmodellen, peker den p√• en lignende uheldig virkning. Endring av juridisk kj√łnn er sentralt for √• unng√• konfrontasjoner om hvilket kj√łnn man egentlig er, enten det er aktuelt √• endre til et juridisk kj√łnn innenfor eller utenfor tokj√łnnsmodellen.

Forskjellsbehandlingen kan v√¶re lovlig dersom den har et saklig begrunnet form√•l. I tillegg m√• tiltaket v√¶re n√łdvendig for √• oppn√• det saklige form√•let, jf. lovens ¬ß 6. Et sentralt form√•l med kj√łnnsmark√łr i pass og identitetspapirer er behovet for visuell identitetskontroll basert p√• kj√łnn. Diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet tilsier at passkontroll√łrer og andre som skal h√•ndtere identitetspapirer, b√łr v√¶re seg bevisst at ikke alle oppfyller r√•dende normer om hvordan kvinner og menn b√łr se ut og oppf√łre seg. Kj√łnnsmark√łrer gir ingen garanti for et bestemt utseende.

Behovet for visuell identitetskontroll er i seg selv et saklig form√•l, men det er tvilsomt om den forskjellsbehandlingen som obligatoriske kj√łnnsmark√łrer utgj√łr, er n√łdvendig for √• oppn√• form√•let. Det vil v√¶re mulig √• gjennomf√łre visuell identitetskontroll uten en mannlig eller kvinnelig kj√łnnsmark√łr ved kontroll av bilde og √łvrige opplysninger rundt passholderens identitet, slik arbeidsgruppen i ICAO legger til grunn. Arbeidsgruppen har kravet om kj√łnnsmark√łr ¬ęunder review¬Ľ, [119] samtidig som ICAO etter gjeldende standard tillater √• la kj√łnn v√¶re uspesifisert. [120]

Ut fra en samlet forholdsmessighetsvurdering mangler det etter min oppfatning tilstrekkelig grunnlag for √• beholde de to obligatoriske kj√łnnsmark√łrene i pass og identitetspapirer. Dagens praksis utgj√łr da ulovlig forskjellsbehandling, jf. lovens ¬ß 5. Ulovlig forskjellsbehandling inneb√¶rer kun at dagens praksis m√• opph√łre, men peker ikke p√• et bestemt alternativ. I punkt 5 nedenfor vil jeg se p√• ulike alternative l√łsninger til dagens praksis.

5. Avsluttende bemerkninger og anbefalinger
Vi kan identifisere to hovedform√•l ved juridisk kj√łnn. Det f√łrste form√•let er √• korrigere og normalisere avvik. Kj√łnnsmangfold takles da ved √• s√łrge for at transseksuelle og andre som avviker fra majoritetsnormen, p√• best mulig m√•te normaliseres inn i det r√•dende systemet.

Praksis fra EMD om endring av juridisk kj√łnn viser at dette form√•let lenge har st√•tt sentralt. I Goodwin la domstolen til grunn at ¬ęthe unsatisfactory situation in which post-operative transsexuals live in an intermediate zone as not quite one gender or the other is no longer sustainable¬Ľ. [121] Hensikten er med andre ord ikke √• gi en positiv anerkjennelse av transseksuelle eller transpersoner, men derimot √• s√łrge for at transseksuelle kan passe inn i samfunnet ved √• la dem passere som det motsatte kj√łnn.

Det andre mulige form√•let er positiv anerkjennelse av det kj√łnnsmangfoldet som finnes i samfunnet. Kj√łnnsidentitet kan v√¶re helt sentralt for noen og uviktig for andre. Det vil variere fra person til person hvor viktig det er √• f√• positiv anerkjennelse for ulike aspekter ved sin egen identitet.

Juridisk kj√łnn brukes p√• den ene siden som anerkjennelse av en sentral del av v√•r egen identitet, og p√• den andre siden som middel til √• regulere v√•r sosiale status. Juridisk kj√łnn har b√•de liberale og sosiale kvaliteter p√• samme tid. [122] Samfunnet skiller fortsatt mellom menn og kvinner, og det foreg√•r fortsatt diskriminering basert p√• kj√łnn. [123] Det er derfor fortsatt n√łdvendig √• regulere v√•r sosiale status med utgangspunkt i kj√łnn for √• fremme likestilling og hindre diskriminering.
Kvinnediskrimineringskonvensjonen og likestillingsloven er nettopp et svar på samfunnets forskjellsbehandling av kvinner.

Ved √• ta utgangspunkt i tokj√łnnsmodellen kan retten imidlertid ogs√• v√¶re med p√• √• forsterke den. Retten er i seg selv en viktig maktakt√łr i samfunnet. [124] Den obligatoriske tokj√łnnsmodellen som praktiseres i dag, sender et signal om at alle enten er kvinner eller menn. Det knyttes sosial mening til disse to kategoriene, med forventninger om hva en kvinne og mann skal v√¶re. Et tredje juridisk kj√łnnsalternativ kan potensielt bidra til √• utvide anerkjennelsen av kj√łnnsmangfoldet i samfunnet.

Det er hittil ikke fremmet konkrete forslag til hvordan et tredje juridisk kj√łnnsalternativ skal se ut. Arbeiderpartiet har kun foresl√•tt √• utrede muligheten for et tredje juridisk kj√łnnsalternativ, men det er forel√łpig uklart hvilket omfang og hvilken betydning et slikt alternativ skal ha.

Innf√łringen av et tredje juridisk kj√łnnsalternativ reiser mange av de samme sp√łrsm√•lene rundt rettsvirkninger som ved innf√łringen av lov om juridisk kj√łnn.
Likevel ble dette i sv√¶rt liten grad ber√łrt i ekspertutredningen og forarbeidene til loven. Lov om juridisk kj√łnn har i realiteten innf√łrt to former for juridisk kj√łnn, herunder f√łdselsregistrert og selvregistrert juridisk kj√łnn, som skal fungere ved siden av hverandre.

Ligebehandlingsn√¶vnet i Danmark (tilsvarende det norske LDO) konkludert i mars 2016 med at en person som var registrert som kvinne, likevel var √• anse som mann i forbindelse med garderobebruk. [A] Danmark har i stor grad innf√łrt den samme lovgivningen som Norge. [125] Stavanger Aftenblad kunne 3. mars 2017 melde om at et treningssenter i Stavanger har blitt klagd inn til LDO for √• tillate en juridisk kvinne adgang til damegarderoben selv om vedkommende etter klagerens syn er en mann. Saken er ikke ferdigbehandlet, og det er forel√łpig uklart om LDO vil lande p√• samme konklusjon som Ligebehandlingsn√¶vnet i Danmark. [126]

Relasjonen mellom disse to begrepene vil ogs√• v√¶re et sp√łrsm√•l ved innf√łringen av et tredje juridisk kj√łnnsalternativ. Dersom m√•let er √• innf√łre et tredje kj√łnnsalternativ som er fullt ut likestilt med menn og kvinner, vil det kreve flere lovendringer i blant annet kvoteringsbestemmelsene. Sp√łrsm√•let er om dette i det hele tatt er √łnskelig.

Likestillingsloven og andre lover med spesifikke kvoteringssystemer bygger p√• et bin√¶rt system der hele befolkningen presumptivt kan rubriseres som enten menn eller kvinner. Et tredje kj√łnnsalternativ bryter med denne kategoriske og bin√¶re tankegangen og bygger p√• kj√łnn som et mer mangfoldig, flytende og foranderlig konsept.

Et tredje juridisk kj√łnnsalternativ b√łr dermed ikke automatisk bygge p√• samme logikk som de to tradisjonelle kj√łnnskategoriene. Det tredje alternativet bygger p√• andre behov, og har en annen historisk forankring. Det er dermed ikke gitt at det er √łnskelig eller n√łdvendig √• likestille et tredje kj√łnnsalternativ med de to f√łrste, i det jeg i denne artikkelen har omtalt som en flerkj√łnnsmodell.

Det tredje alternativet er ikke bare et alternativ til mann og kvinne, men et alternativ til hele systemet med to kj√łnn. Det er alts√• ikke n√łdvendigvis fullstendig integrasjon med det gamle systemet som er m√•let, men derimot en fullverdig reservasjon. En ¬ęX¬Ľ i pass og identitetspapirer kan v√¶re et eksempel p√• en slik reservasjon. S√• lenge kj√łnn fortsatt er relevant for retten og samfunnet, noe det sannsynligvis fortsatt vil v√¶re i lang tid fremover, vil en ¬ęX¬Ľ √•pne for √• reservere seg fra samfunnets systematiske todeling i gitte tilfeller.

N√•r det gjelder andre kj√łnnsspesifikke reguleringer og rettigheter, b√łr det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om n√•r f√łdselskj√łnn m√• v√¶re obligatorisk. Bare der kategorisering etter f√łdselsregistrert kj√łnn har et velbegrunnet form√•l, b√łr det √•pnes for dette. I alle andre tilfeller b√łr folk ha muligheten til √• kunne reservere seg.

Litteraturliste

Lover, forskrifter og konvensjoner
Norges grunnlov av 17. mai 1814
Lov om likestilling mellom kjonnene av 21. juni 2013
Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk av 21. juni 2013
Lov om endring av juridisk kj√łnn av 17. juni 2016

Dommer
Rt. 2015 s. 155
Rt. 2015 s. 93
EMD Goodwin mot Storbritannia
EMD Hämäläinen mot Finland
EMD H mot Finland
EMD Pajiæ mot Kroatia mot Kroatia
EMD Rees mot Storbritannia
EMD van K√ľck mot Tyskland
EMD Y.Y. mot Tyrkia
EMD Wemhoff mot Tyskland
EMD Pajiæ mot Kroatia mot Kroatia
EMD Vallianatos og andre mot Hellas
EMD Petrov mot Bulgaria
EMD Parry mot Storbritannia
EMD Tyrer mot Storbritannia

Forarbeider
Dokument 16 (2011‚Äď2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven.

Prop. 88. L (2012‚Äď2013) Diskrimineringslovgivning (diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

Prop. 74 L (2015‚Äď2016) Lov om endring av juridisk kj√łnn

Resolusjoner og anbefalinger fra Europarådet
Anbefaling CM/REC5 Ministerkomiteen (31. mars 2010)
Resolusjon 1728 Parlamentarikerforsamlingen (29. april 2010)
Resolusjon nr. 2048 Parlamentarikerforsamlingen (22. april 2015)

Nemndsavgj√łrelser
Likestillings- og diskrimineringsombudet (23. september 2014) sak nr. 14/840
Ligebehandlingsn√¶vnet (2. mars 2016) afg√łrelse nr. 35/2016 (publisert 25. mai 2016)

Utenlandske lover
Danmark
Bekendtg√łrelse om pas m.v. ¬ß 4 stk. 5 (28. november 2013). Tilgjengelig her:
https://www.retsinformation.dk/ (funnet 22. mai 2016)

Lov om ændring af lov om Det Centrale Personregister § 1 (25. juni 2014). Tilgjengelig her:
https://www.retsinformation.dk/ (funnet 22. mai 2016)

Bekendtg√łrelse om √¶ndring af bekendtg√łrelse om pas m.v. ¬ß 4 stk. 5 (28. august 2014)
Tilgjengelig her: https://www.retsinformation.dk/ (funnet 22. mai 2016)

Tyskland
Personenstandsgesetz § 22 abs. 3 (1. november 2013). Tilgjengelig her:
https://www.gesetze-im-internet.de/pstg/BJNR012210007.html (funnet 22. mai 2016)

Utenlandske dommer
Nepal
Pant v. Nepal (2007). Tilgjengelig i engelsk oversettelse her: Supreme Court of Nepal / Mr. Yadav Pokharel (oversetter). ¬ęPant v. Nepal (2007). Decision of the Supreme Court on the Rights of Lesbian, Gay, Bisexual, Transsexual and Intersex (LGBTI) People.¬Ľ New Jersey Law Journal, 2008: 262-286.

Bangladesh
Dr. Muhammad Aslam Khaki v. Rawalpindi (2009)

India
Kamala Alias Kamala Jaan Alias Hijrah v. Sasdiq Ali & Others (2003). Tilgjengelig her: (funnet 22. mai 2016) [Siden findes ikke mere. 4. september 2017. Tina Thranesen.]

National Legal Services Authority v. Union of India & Others (2014). Tilgjengelig her: (funnet 22. mai 2016) [Siden findes ikke mere. 4. september 2017. Tina Thranesen.]

Artikler og rapporter
Arbeiderpartiet (15. mai 2017). arbeiderpartiet.no. Hentet 15. mai 2017 fra
https://www.arbeiderpartiet.no/om/veien-til-nytt-program/nytt-partiprogram-2017-2021

Bie, E. (3. mars 2017). Stavanger Aftenblad. Hentet 9. mars 2017 fra aftenbladet.no: [Siden findes ikke mere. 23. oktober 2020. Tina Thranesen]

Deutscher Ethikrat (2012). Intersexualität. Hentet 22. mai 2016. [Siden findes ikke mere. 22. januar 2021. Tina Thranesen]

Engesbak, R. (2016, mars 10). ‚Äď Ikke regjeringens politikk. Blikk. Retriever.

Europarådets kommisær for menneskerettigheter (2015). Human rights and intersex people. Hentet 22. mai 2016 fra Ny adresse: https://rm.coe.int/16806da5d4 [4. september 2017. Tina Thranesen.]

European Union Agency for Fundamental Rights (FRA). (desember 2015). Protection against discrimination on grounds of gender identity and sex characteristics in the EU.
Comparative legal analysis. Hentet 22. mai 2016 fra
http://fra.europa.eu/en/publication/2015/lgbti-comparative-legal-update-2015

Foucault, M. 2008. The Birth of Biopolitics. (M. Senellart, Red., & G. Burchell, Overs.) New
York: Palgrave Macmillan.

Frydenlund, S.W. & J.E. Lindvik (26. februar 2016). Hvorfor snur du n√• H√łie? Klassekampen. Retriever.

Hellum, A. 2016. Vern mot diskriminering p√• grunnlag av seksuell legning, kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk ‚Äď religi√łse kj√łnnsdogmer i m√łte med internasjonal og norsk rett. Festskrift til Aslak Syse, upublisert utg.

Helmers, A.-K.B. (25. januar 2017). Sykepleien.no. Hentet fra
https://sykepleien.no/2017/01/490-har-endret-kjonn

Helsedirektoratet (10. april 2015). Rett til rett kj√łnn ‚Äď helse til alle kj√łnn. Ekspertutvalgets rapport. Hentet 15. mai 2016 fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/d3a092a312624f8e88e63120bf886e1a/
rapport_juridisk_kjonn_100415.pdf

International Civil Aviation Organization (10.‚Äď12. desember 2012). Technical Advisory Group on Machine Readable Travel Documents. TAG/MRTD/21-IP/4. Hentet 22. mai 2016 fra
http://www.icao.int/Meetings/TAG-MRTD/Documents/Tag-Mrtd-21/TagMrtd21-Report.pdf

International Civil Aviation Organization (2015). Doc. 9303 Machine Readable Travel Documents ‚Äď Seventh Edition. Hentet 22. mai 2016 fra icao.int:
http://www.icao.int/publications/Documents/9303_p4_cons_en.pdf

Jain, D. & K. Rhoten (2013, desember 28). A Comparison of the Legal Rights of Gender Non-Conforming Persons in South Asia. Economic & Political Weekly, 10‚Äď12.

Justisministeriet. (2014). Rapport fra arbejdsgruppen om juridisk k√łnsskifte. Hentet 22. mai 2016 fra
http://justitsministeriet.dk/sites/default/files/media/Pressemeddelelser/pdf/
2014/Rapport%20om%20juridisk%20k%C3%B8nsskifte.pdf

Kj√łlbro, J.F. 2010. Den Europ√¶iske Menneskerettighedskonvention ‚Äď for praktikere (3. utgave). K√łbenhavn: Jurist- og √ėkonomiforbundets forlag.

Kvam, A.S. (2016, februar 26). Hvorfor ikke et tredje kj√łnn, H√łie? Dagbladet. Retriever.

Lindvik, J.E. (2016, april 12). Hvordan forst√•r vi kj√łnn? Aftenposten. Retriever.

Mathiesen, T. 2011. Retten i samfunnet ‚Äď en innf√łring i rettssosiologi. Oslo: Pax forlag.

O’Flaherty, M. 2007. Jurisprudential Annotations to the Yogyakarta Principles. Commentary.

O’Flaherty, M. 2015. The Yogyakarta Principles at Ten. Nordic Journal of Human Rights.

Omvik, E. (28. juni 2015). √Öpner for tredje kj√łnn. Hentet 15. mai 2016 fra V√•rt Land:
http://www.vl.no/nyhet/apner-for-tredje-kjonn-1.370954

Open Society Foundation (2014). Licence to Be Yourself ‚Äď Laws and advocacy for legal gender recognition of trans people. Hentet 22. mai 2016 fra
https://www.opensocietyfoundations.org/sites/default/files/license-to-be-yourself-20140501.pdf

Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet (2. april 2015). doc. 13742. Hentet 22. may 2016 fra Discrimination against transgender people in Europe:
http://www.assembly.coe.int/nw/xml/XRef/Xref-XML2HTML-en.asp?fileid=21630&lang=en

Reddy, G. 2005. With Respect to Sex ‚Äď negotiating Hijra identity in South Asia. Chicago:
University of Chicago Press.

Remus, J. (2015). Inter*Realit√§ten. Variabilit√§t und Uneindeutigkeit des Geschlechts als Herausforderung f√ľr Recht und Gesellschaft. I: F. Schmidt, A.-C. Schondelmayer & U.B.

Schröder (red.), Selbestimmung und Anerkennung sexueller und geschlechtlicher Vielfart (ss. 63-74). Berlin: Springer.

Ros, J. van der. 2013. Alskens folk ‚Äď levek√•r, livssituasjon og livskvalitet for personer med kj√łnnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret.

Ros, J. van der. 2014. N√•r kj√łnn er et valg ‚Äď transpersoners inntreden i verden. Fontene, 1, 56‚Äď68.

Stortinget.no (14. april 2016). Forslag nr. 60 fra Ketil Kjenseth på vegne av Venstre:
¬ęStortinget ber regjeringen innf√łre en tredje kj√łnnskategori. Hentet 14. april 2016 fra
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=63639

Strand, V.B. 2012. Diskrimineringsvern og religionsut√łvelse ‚Äď hvor langt rekker individvernet? Oslo: Gyldendal.

S√łrlie, A. 2013. Retten til kj√łnnsidentitet som menneskerettighet. Universitetet i Oslo.

The Netherlands Institute for Social Research. (2014). Living with intersex/DSD ‚Äď An exploratory study of the social situation of persons with intersex/DSD. Hentet 15. mai 2016 fra
https :// www. scp. nl/english/Publications/Publications_by_year/ Publications_2014/ Living_with_intersex_DSD [30. marts 2020. Siden findes ikke mere. Tina Thranesen]

Vik√łyr, H. (14. april 2016). Venstre-topp vil ha felleskj√łnn i offentlige dokumenter. VG.
Retriever.

Yogyakartaprinsippene (2006). Hentet 22. mai 2016 fra Yogyakartaprinciples.org:
Ny adresse: http://www.yogyakartaprinciples.org/principles-en/ [4. september 2017. Tina Thranesen.]

Young, H. (12. februar 2016). Trans rights: Meet the face of Nepal’s progressive ‘third gender’ movement. Hentet 15. mai 2016 fra The Guardian:
http://www.theguardian.com/global-development-professionals-network/2016/feb/12/trans-rights-meet-the-face-of-nepals-progressive-third-gender-movement

* * *
Noter
  1. [Retur] Denne artikkelen bygger p√• forfatterens masteravhandling knyttet til forskningsprosjektet ¬ęGender identity and sexual orientation in international and national (Norwegian) law¬Ľ, finansiert med midler fra Forskningsr√•det (FRISAM-programmet). Takk til professor Anne Hellum, Andrea G. Gr√łnnings√¶ter og fagfelle for verdifulle kommentarer og r√•d under arbeidet med denne artikkelen.
    Avhandlingen er publisert i Kvinnerettslig skriftserie nr. 98/2016, tilgjengelig her: http://www.jus.uio.no/ior/forskning/omrader/kvinnerett/publikasjoner/skriftserien/98_arnesen.html
  2. [Retur] Helsedirektoratet (10. april 2015), s. 63‚Äď68.
  3. [Retur] Sykepleien.no (25. januar 2017).
  4. [Retur] Bla. annet gjennom levek√•rsunders√łkelsen ¬ęAlskens folk¬Ľ og Anniken S√łrlies masteravhandling ¬ęRett til kj√łnnsidentitet som menneskerettighet¬Ľ, begge fra 2013.
  5. [Retur] Likestillings- og diskrimineringsombudet (23. september 2014) sak nr. 14/840.
  6. [Retur] Helsedirektoratet (10. april 2015), s. 106.
  7. [Retur] Det fremkommer av lov om juridisk kj√łnn ¬ß 2 at person ¬ęsom opplever √• tilh√łre det andre kj√łnnet ¬Ľ, kan endre sitt juridiske kj√łnn. Det ligger med andre ord implisitt i loven at det kun er to tilgjengelige alternativer.
  8. [Retur] Begrepet ¬ęf√łdselskj√łnn¬Ľ er introdusert gjennom lov om juridisk kj√łnn ¬ß 6 som regulerer rettsvirkningene av henholdsvis f√łdselskj√łnn og selvregistrert juridisk kj√łnn. F√łdselskj√łnn er kun definert i h√łringsnotatet til loven, den gang referert til som ¬ękroppslig kj√łnn¬Ľ: ¬ęMed begrepet ‚Äėkroppslig kj√łnn‚Äô menes i dette h√łringsnotatet det kj√łnn en person fysisk synes √• tilh√łre eller st√• n√¶rmest sammenliknet med gjennomsnittet av befolkningen, inndelt etter de mest typiske varianter av kvinnelige og mannlige kj√łnnskarakteristika (ulik kroppsbygning, ulike genitalia mv.).¬Ľ Helse- og omsorgsdepartementet, 15. november 2015.
  9. [Retur] Prop. 88 L (2012‚Äď2013) s. 110.
  10. [Retur] Helsedirektoratet (10. april 2015), s. 106.
  11. [Retur] Stortinget (14. april 2016). Forslag nr. 60 fra Ketil Kjenseth p√• vegne av Venstre: ¬ęStortinget ber regjeringen innf√łre en tredje kj√łnnskategori.¬Ľ
  12. [Retur] Engesbak (10. mars 2016).
  13. [Retur] Arbeiderpartiets partiprogram (15. mai 2017) s. 73.
  14. [Retur] Prop. 74 L (2015‚Äď2016) s. 5.
  15. [Retur] Parlamentarikerforsamling i Europarådet (2. april 2015) doc. 13742.
  16. [Retur] Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet (22. april 2015) resolusjon nr. 2048 pkt. 6.2.4.
  17. [Retur] Parlamentarikerforsamling i Europarådet (2. april 2015) doc. 13742 s. 14.
  18. [Retur] Prop. 88 L (2012‚Äď2013) s. 110.
  19. [Retur] van der Ros 2013, s. 34‚Äď37.
  20. [Retur] van der Ros 2014, s. 67.
  21. [Retur] van der Ros 2014, s. 65.
  22. [Retur] S√łrlie 2013, i vedlegg nr. 1.
  23. [Retur] Prop. 88 L (2012‚Äď2013) s. 111.
  24. [Retur] The Netherlands Institute for Social Research 2014, s. 39.
  25. [Retur] Deutscher Ethikrat 2012, s. 58 og 83.
  26. [Retur] Lov om ændring af lov om Det Centrale Personregister § 1 (25. juni 2014).
  27. [Retur] Personenstandsgesetz § 22 abs. 3 (1. november 2013).
  28. [Retur] Open Society (mai 2014), s. 20.
  29. [Retur] Bekendtg√łrelse om √¶ndring af bekendtg√łrelse om pas m.v. ¬ß 4 stk. 5 (28. august 2014).
  30. [Retur] Open Society (mai 2014), s. 20.
  31. [Retur] Bekendtg√łrelse om √¶ndring af bekendtg√łrelse om pas m.v. ¬ß 4 stk. 5 (28. august 2014).
  32. [Retur] Justisministeriet (27. februar 2014), s. 26.
  33. [Retur] International Civil Aviation Organization (2015) doc. 9303, s. 14.
  34. [Retur] International Civil Aviation Organization (2012) TAG/MRTD/21-IP/4.
  35. [Retur] Ibid., pkt. 2.2.
  36. [Retur] Ibid., pkt. 4.1.
  37. [Retur] Ibid., pkt. 5.1.
  38. [Retur] International Civil Aviation Organization (2015) doc. 9303.
  39. [Retur] Ibid., s. 14.
  40. [Retur] Kommisæren for menneskerettigheter i Europarådet (2015), s. 40.
  41. [Retur] International Civil Aviation Organization (2015) doc. 9303, s. 14.
  42. [Retur] European Union Agency of Fundamental Rights (desember 2015), s. 72‚Äď74.
  43. [Retur] Personenstandsgesetz § 22 abs. 3 (1. november 2013).
  44. [Retur] Remus 2015, s. 73 (kilde kun tilgjengelig på tysk).
  45. [Retur] Ibid., s. 72‚Äď73.
  46. [Retur] Pant v. Nepal (2007).
  47. [Retur] Ibid., s. 277.
  48. [Retur] Pant v. Nepal (2007), s. 285.
  49. [Retur] Young (12. februar 2016).
  50. [Retur] National Legal Services Authority v. Union of India & Others (2014).
  51. [Retur] Reddy 2005, s. 53.
  52. [Retur] Dr. Muhammad Aslam Khaki mot Rawalpindi (2009).
  53. [Retur] Jain & Rhoten 2013, s. 11 venstre spalte.
  54. [Retur] Ibid., s. 11 venstre spalte.
  55. [Retur] Open Society (mai 2014), s. 21.
  56. [Retur] Det kan argumenteres for at en ikke-bin√¶r kj√łnnsidentitet, alts√• det √• verken definere seg som mann eller kvinne, i seg selv er en spesifisert og n√¶rmere bestemt kj√łnnsidentitet. I s√• fall vil en ¬ęX¬Ľ i passet gi positiv anerkjennelse. Jeg g√•r ikke n√¶rmere inn p√• denne diskusjonen her, utover √• p√•peke at jeg i denne sammenhengen forst√•r ¬ęX¬Ľ som en samlebetegnelse p√• en mengde kj√łnnsidentiteter som kun har det til felles at de verken er mann eller kvinne.
  57. [Retur] Disse to modellene bygger p√• min egen systematisering, og er kun √©n av en rekke alternative m√•ter √• betrakte alternative kj√łnnsbetegnelser p√•. Inndelingen i henholdsvis negativ og positiv anerkjennelse bygger p√• filosofen Isaiah Berlins foredrag ¬ęTo begreper om frihet¬Ľ (2009). Bakgrunnen for at jeg har gjort en distinksjon mellom positiv og negativ anerkjennelse, er at formen for anerkjennelse har betydning for de potensielle rettsvirkningene av et tredje juridisk kj√łnnsalternativ.
  58. [Retur] For eksempel: Vik√łyr (14. april 2016), Lindvik (12. april 2016), Frydenlund (26. februar 2016) og
    Kvam (26. februar 2016).
  59. [Retur] Dokument 16 (2011‚Äď2012) s. 48.
  60. [Retur] eksempel: Rt. 2015 s. 155 avsnitt 67 og Rt. 2015 s. 93 avsnitt 38.
  61. [Retur] EMK artikkel 8 (2).
  62. [Retur] H mot Finland (2012) avsnitt 26.
  63. [Retur] Hämäläinen mot Finland (2014) avsnitt 64.
  64. [Retur] H mot Finland (2012) avsnitt 44.
  65. [Retur] Hämäläinen mot Finland (2014) avsnitt 64.
  66. [Retur] Hämäläinen mot Finland (2014) avsnitt 1 i dommer Ziemeles særvotum.
  67. [Retur] Parlamentarikerforsamling i Europarådet (22. april 2015) resolusjon nr. 2048, pkt. 6.2.4.
  68. [Retur] Mindretallet i H√§m√§l√§inen kritiserer flertallets omgj√łring av H mot Finland og peker p√• at vurderingen av hva som utgj√łr et ¬ęinngrep¬Ľ, virker tilfeldig fra sak til sak.
  69. [Retur] Hämäläinen mot Finland (2014) avsnitt 66.
  70. [Retur] Van K√ľck mot Tyskland (2003) avsnitt 56, 69, 73 og 75, Y.Y. mot Tyrkia (2015) avsnitt 58 og 102 (kun tilgjengelig p√• fransk).
  71. [Retur] Van K√ľck mot Tyskland (2003) avsnitt 56.
  72. [Retur] Ibid., avsnitt 75.
  73. [Retur] Parlamentarikerforsamling i Europarådet (22. april 2015) resolusjon nr. 2048, pkt. 6.2.4.
  74. [Retur] EMD har hittil ikke behandlet retten til et tredje kj√łnnsalternativ, men kun retten for opererte transseksuelle til √• bli anerkjent som det ¬ęmotsatte kj√łnn¬Ľ. EMDs uttalelser i Goodwin-dommen antyder at retten til √• kunne ¬ępassere som det motsatte kj√łnn¬Ľ stod sentralt, herunder avsnitt 90:
    ¬ę[T]he unsatisfactory situation in which post-operative transsexuals live in an intermediate zone as not quite one gender or the other is no longer sustainable.¬Ľ Senere rapporter og resolusjoner fra FN og Europar√•det (jf. fotnoter ovenfor) antyder imidlertid at innholdet i retten til kj√łnnsidentitet har utviklet seg en hel del siden Goodwin-dommen (2002) og van K√ľck-dommen (2003).
  75. [Retur] Hämäläinen mot Finland (2014) avsnitt 66.
  76. [Retur] Goodwin mot Storbritannia (2002) avsnitt 91.
  77. [Retur] Rees mot Storbritannia (1986) avsnitt 38.
  78. [Retur] O‚ÄôFlaherty 2015, s. 1‚Äď2.
  79. [Retur] O’Flaherty 2007, s. 1.
  80. [Retur] O‚ÄôFlaherty 2015, s. 10‚Äď17, parlamentarikerforsamlingen i Europar√•det (2015) doc. 13742, s. 5, og Europar√•dets kommis√¶r for menneskerettigheter (2009), s. 5.
  81. [Retur] O‚ÄôFlaherty 2015, s. 23, argumenter for at prinsippene √•pner for ¬ęnon-binary gender assumptions¬Ľ, og viser til at prinsippene ble anvendt til st√łtte for et tredje juridisk kj√łnnsalternativ i b√•de Nepal og India.
    O’Flaherty ser altså ikke kun hen til hvordan menneskerettighetene ble tolket da prinsippene ble utformet, men også hvordan prinsippene senere har blitt anvendt av domstoler og komiteer rundt om i verden.
  82. [Retur] Kommisæren for menneskerettigheter i Europarådet (2015), s. 40.
  83. [Retur] Goodwin mot Storbritannia (2002) avsnitt 85.
  84. [Retur] Bekendtg√łrelse om √¶ndring af bekendtg√łrelse om pas m.v. ¬ß 4 stk. 5 (28. august 2014).
  85. [Retur] Personenstandsgesetz § 22 abs. 3 (1. november 2013).
  86. [Retur] Vallianatos mot Hellas (2013) avsnitt 91.
  87. [Retur] Goodwin mot Storbritannia (2002) avsnitt 75.
  88. [Retur] Anne Hellum (2016) reiser i artikkelen ¬ęVern mot diskriminering p√• grunnlag av seksuell orientering, kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk ‚Äď noen utviklingslinjer i internasjonal og norsk rett¬Ľ blant annet sp√łrsm√•l ved om lov om juridisk kj√łnn utgj√łr diskriminering etter diskrimineringsloven om kj√łnnsidentitet.
  89. [Retur] Kj√łlbro 2010, s. 891.
  90. [Retur] Strand 2012, s. 133‚Äď134.
  91. [Retur] Strand 2012, s. 136‚Äď140.
  92. [Retur] Det kan derimot foreligge indirekte forskjellsbehandling av intersexpersoner ettersom definisjonen av f√łdselskj√łnn ikke tar hensyn til at ikke alle blir f√łdt med entydige mannlige eller kvinnelige kj√łnnskarakteristika.
  93. [Retur] Kj√łlbro 2010, s. 891.
  94. [Retur] Petrov mot Bulgaria (2008) avsnitt 52.
  95. [Retur] Hämäläinen mot Finland (2014) avsnitt 109.
  96. [Retur] Van K√ľck mot Tyskland (2003) avsnitt 56 og Y.Y. mot Tyrkia avsnitt 102 (kun tilgjengelig p√• fransk).
  97. [Retur] Kj√łlbro 2010, s. 893‚Äď897.
  98. [Retur] Hämäläinen mot Finland (2014) avsnitt 39.
  99. [Retur] Ibid. avsnitt 103-105.
  100. [Retur] Begrepet er ikke forklart i dommen og brukes ikke i H. mot Finland (avdelingsdommen f√łr storkammerdommen). If√łlge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (12. mars 2015) refererer cisperson til personer som ¬ęidentifiserer deg med det biologiske kj√łnnet du er f√łdt med og oppdratt til¬Ľ.
  101. [Retur] H√§m√§l√§inen mot Finland (2014) avsnitt 104‚Äď105.
  102. [Retur] Ibid., avsnitt 105.
  103. [Retur] Ibid., avsnitt 112.
  104. [Retur] Parry mot Storbritannia side 12 (avsnitt ikke nummerert).
  105. [Retur] Kj√łlbro 2010, s. 893‚Äď896.
  106. [Retur] Paji√¶ mot Kroatia (2016) avsnitt 72‚Äď74.
  107. [Retur] Ibid., avsnitt 77.
  108. [Retur] Prop. 88. L (2012‚Äď2013) s. 110.
  109. [Retur] Strand 2012, s. 136‚Äď140.
  110. [Retur] H√§m√§l√§inen mot Finland (2014) avsnitt 108‚Äď109.
  111. [Retur] Tyrer mot Storbritannia (1978) avsnitt 31.
  112. [Retur] Wemhoff mot Tyskland (1968) avsnitt 8.
  113. [Retur] Goodwin mot Storbritannia (2002) avsnitt 74.
  114. [Retur] Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet (22. april 2015) resolusjon nr. 2048, pkt. 6.2.4.
  115. [Retur] Prop. 88 L (2012‚Äď2013) s. 117.
  116. [Retur] Likestillings- og diskrimineringsombudet (23. september 2014) sak nr. 14/840.
  117. [Retur] Prop. 88 L (2012‚Äď2013) s. 110.
  118. [Retur] Likestillings- og diskrimineringsombudet (23. september 2014) sak nr. 14/840.
  119. [Retur] International Civil Aviation Organization (10.‚Äď12. desember 2012).
  120. [Retur] International Civil Aviation Organization (2015) doc. 9303.
  121. [Retur] Goodwin mot Storbritannia (2002) avsnitt 90.
  122. [Retur] Foucault 2008, s. 169‚Äď171.
  123. [Retur] Meld. St. 7 (2015‚Äď2016) s. 8‚Äď9.
  124. [Retur] Mathiesen 2011, s. 84, om rettens ikke-tilsiktede virkninger.
  125. [Retur] Ligebehandlingsn√¶vnet (2. mars 2016) afg√łrelse nr. 35/2016 (publisert 25. mai 2016).
  126. [Retur] Stavanger Aftenblad 3. mars 2017.

* * *
Artiklen i pdf-format hos Kritisk Juss.
Artiklen hos Kritisk Juss 02/2017 (Volum 53).

* * *
Note af Tina Thranesen.
  1. [Retur] Teksten:Ligebehandlingsn√¶vnet i Danmark (tilsvarende det norske LDO) konkludert i mars 2016 med at en person som var registrert som kvinne, likevel var √• anse som mann i forbindelse med garderobebruk.”
    Ligebehandlingsn√¶vnet ans√• ikke den p√•g√¶ldende person som “man(d)”. Ligebehandlingsn√¶vnet anf√łrte afslutningsvis i sin afg√łrelse, at:
    Klager er juridisk en kvinde, men fremtræder fysisk som en mand.
    Indklagedes tilbud til klager om separat omkl√¶dningsrum er ikke et sp√łrgsm√•l om forskelsbehandling p√• grund af k√łn, men et sp√łrgsm√•l om, at klager ikke fysisk fremst√•r som en kvinde, hvorfor klager af bluf√¶rdighedsm√¶ssige hensyn ikke kunne benytte kvindernes omkl√¶dningsrum. Indklagede har efter de foreliggende oplysninger fors√łgt at l√łse situationen p√• bedst mulig m√•de ved at tilbyde klager at kl√¶de om alene.
    Klager får derfor ikke medhold.

    Ligebehandlingsn√¶vnets afg√łrelse i sin helhed.