Norsk lovforslag den 5. april 2017 til en ny samlet diskriminationslov (Prop. 81 L (2016-2017)) og oprettelse af en diskriminationskomité Prop. 80 L (2016-2017)).

Vist 305 gange.

Den norske regering fremsatte den 5. april 2017 et lovforslag – Prop. 81 L (2016-2017) – til en ny diskriminationslov, der skal erstatte fire nugældende love om diskrimination og forskelsbehandling.
Diskriminationslovforslaget nævner specifikt, at lovforslaget bl.a. omhandler beskyttelse mod diskrimination, og forskelsbehandling pga. seksuel orientering, kønsidentitet og kønsudtryk.
Samtidig fremsatte den norske regering ogsÃ¥ et lovforslag – Prop. 80 L (2016-2017) – om oprettelse af en diskriminationskomité (pÃ¥ norsk “diskrimineringsnemnda” [1]), som fÃ¥r karakter af en domstol.

Indhold
Pressemeddelelse af 5. april 2017 om de to lovforslag
Omtale af lovforslaget til ny diskriminationslov – Prop. 81 L (2016-2017)
Omtale af lovforslaget til en diskriminationskomit̩ РProp. 80 L (2016-2017)
Referencer/links

* * *
[Til indhold] Pressemeddelelsen gengives herunder oversat til dansk.
Der tages forbehold for oversættelsen. Ved brug som dokumentation henvises til den originale pressemeddelelse.
Tina Thranesen.
Pressemeddelelse den 5. april 2017 fra den norske regering

En retfærdig, stærk og tydelig beskyttelse mod diskrimination

Regeringen foreslår en sammenhængende ligestillings- og antidiskriminationslovgivning og en ny diskriminationskomité (diskrimineringsnemnda)

I dag har børne- og ligestillingsminister Solveig Horne (Fremskridtspartiet) i Stortinget fremlagt et forslag til en fælles ligestillings- og antidiskriminationslov og forslag til ændring af håndhævelsesmekanismen.

– Diskrimination er et alvorligt problem, bÃ¥de for de berørte og for samfundet som helhed. Det er vigtigt, at vi har en effektiv og god lovgivning, der forbyder diskrimination, og at lovgivningen hÃ¥ndhæves effektivt, siger Solveig Horne.

Beskyttelse mod forskelsbehandling er i dag reguleret i fire forskellige love.

– Jeg vil foreslÃ¥ nu en omfattende ligestillings- og forskelsbehandlingslov, der vil give en mere retfærdig, stærkere og klarere beskyttelse mod diskrimination, siger ligestillingsministeren.

Beskyttelsen mod diskrimination styrkes ved, at lovgivningen bliver lettere at forstå og bruge, og gennem flere nye bestemmelser. Den skal have til formål at fremme ligestilling og forebygge diskrimination. Loven er især rettet mod at forbedre forholdene for kvinder og minoriteter såsom etniske minoriteter, bøsser, lesbiske, transpersoner og folk med handicap. Loven vil bidrage til at nedbryde samfundsskabte invaliderende barrierer.

I dag gælder beskyttelse mod forskelsbehandling på grund af alder kun for arbejdsvilkår. Det ændrer regeringen.

– Vi udvider forbuddet mod forskelsbehandling pÃ¥ grund af alder til ogsÃ¥ at gælde uden for arbejdsmarkedet. I dag er der for eksempel ingen lov, som forbyder at diskriminere ældre mennesker ved leje af boliger. Der er heller ingen regler, der fastslÃ¥r, at chikane pÃ¥ grund af alder uden for arbejdsmarkedet er ulovligt, siger ministeren.

• Regeringen udvider forbud mod forskelsbehandling pÃ¥ grund af alder til ogsÃ¥ at gælde uden for arbejdsmarkedet.
• Regeringen foreslÃ¥r at udvide forpligtelsen til at sikre universel udformning af informations- og kommunikationsteknologi (IKT) til ogsÃ¥ at gælde for undervisnings- og uddannelsessektoren.
• Regeringen foreslÃ¥r, at undervisningsmaterialer og undervisning i skolerne skal baseres pÃ¥ lighed og ikke-diskrimination.
• Regeringen udvider muligheden for positiv særbehandling til ogsÃ¥ at omfatte mænd, sÃ¥ledes, at f.eks. arbejdsgivere kan tilskynde mænd til at søge job i kvindedominerede erhverv.
• Regeringen præciserer den strenge beskyttelse af gravide mod diskrimination, og foreslÃ¥r blandt andet en særskilt bestemmelse om tilrettelæggelse af arbejdet.
• Regeringen præciserer forbuddet mod sammensat diskrimination.

Regeringen foreslår at styrke aktivitetspligten ved, at alle arbejdsgivere, store som små, skal have pligt til at arbejde aktivt, målrettet og systematisk for at fremme ligestilling inden for alle områder om diskrimination i loven. Det betyder, at aktivitetspligten vedrørende kønsligestilling videreføres fra ligestillingsloven, og at aktivitetspligten styrkes i forhold til andre former for forskelsbehandling.

Vi foreslår også, at aktivitetspligten gøres mere konkret for både offentlige og private arbejdsgivere med flere end halvtreds ansatte. Det bliver derfor lettere at se, hvad der ligger i aktivitetspligten. Samtidig ophæver regeringen redegørelsespligten.

– Redegørelsespligten er ressourcekrævende og bureaukratisk. Undersøgelser viser, at den ikke fungerer efter hensigten. Jeg mener, at aktivitetspligten vil have en vigtig funktion ogsÃ¥ uden redegørelsespligten, siger Horne.

Ny komité (nemnda)
– Ud over en effektiv lov, skal vi have et godt hÃ¥ndhævelsesapparat. Derfor vil jeg foreslÃ¥ en ny styrket diskriminationskomité (Diskrimineringsnemnda), som vil blive placeret i Bergen, siger ministeren.

Behandlingstiden i dag er lang. Det kan tage op til to år fra en sag klages til ombudsmanden til endelig afgørelse. I det nye diskriminationskomité skal alle sager behandles i én instans, og det vil bidrage til en halvering af sagsbehandlingstiden. Det vil være et krav om dommererfaring for medlemmerne af diskriminationskomitéen.

– Jeg ønsker, at det skal fÃ¥ konsekvenser at diskriminere. Den nye diskriminationskomité skal derfor kunne pÃ¥lægge oprejsning i sager inden for arbejdsmarkedet og kompensation i enkle sagsforhold, siger Horne.

I dag har Ligestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en todelt rolle – det arbejder for styrkelse af ligestilling, samtidig med, at det hÃ¥ndhæver lovene. Det kan svække ombudsmandens legitimitet og gennemslagskraft.

– Jeg vil have et rendyrket og uafhængigt organ, der arbejder for fremme af ligestilling, som kan være en samfundskritisk stemme fremme af ligestilling. NÃ¥r lovhÃ¥ndhævelsesopgavene flyttes, fÃ¥r ombudsmand større frihed til at være fortaler for ligestilling. Dette vil gøre det nemmere at arbejde mod diskrimination og for reel ligestilling i samfundet. Ombudsmand har i dag en lignende rolle, siger ministeren.

* * *
[Til indhold] Uddrag af lovforslaget til ny diskriminationslov – Prop. 81 L (2016-2017)

Definisjonen av transpersoner har ingen skarpe avgrensninger. Med transpersoner menes både personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling eller som er i en slik prosess, og personer som uttrykker sin kjønnstilhørighet eller sitt sosiale kjønn med en bestemt klesstil, kroppsspråk eller sminke. De nevnte eksemplene er ikke ment som en uttømmende oppregning av hvilke forhold som kan falle inn under grunnlaget kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. jf. Prop. 88 L (2012-2013) kapittel 16.2.5.1 side 119. Grunnlagene forutsetter ikke at det foreligger noen diagnose.
Intersex er et paraplybegrep for mange ulike tilstander som gjelder for personer som er født med uklare kjønnskarakteristika. Det betyr at barna ofte ikke kan beskrives som enten gutt eller jente ved fødselen. I Norge blir personer født med intersextilstander tildelt kjønn som enten kvinne eller mann mens de er spedbarn, og kan få medisinsk og kirurgisk behandling for å fremstå som det tildelte kjønn.

Departementet vil gi en ikke-uttømmende liste med eksempler på tiltak som i praksis har vist seg å ha potensiale for positive effekter og som har vært anbefalt i tidligere utredninger og veiledninger.
Eksempler på slike tiltak er:
[…]

• Legge til rette for mangfold og Ã¥penhet slik at homofile, lesbiske, bifile og transpersoner kan forholde seg til sin seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet med den samme selvfølgelighet som andre.

Diskriminering på grunn av transseksualisme regnes ikke som diskriminering på grunn av kjønn, men som diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (se nedenfor).

“Seksuell orientering” videreføres som et diskrimineringsgrunnlag. Diskrimineringsgrunnlaget har samme innhold som i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Seksuell orientering inkluderer bÃ¥de seksuell legning og seksuell praksis (for eksempel forskjellsbehandling mellom homofile og heterofile samboere). Vernet gjelder i prinsippet ogsÃ¥ heterofile, men har størst praktisk betydning for homofile. Begrepet seksuell orientering er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot, om det er personer av motsatt kjønn eller av samme kjønn.

Diskrimineringsgrunnlagene “kjønnsidentitet” og “kjønnsuttrykk” videreføres som diskrimineringsgrunnlag. Diskrimineringsgrunnlagene skal forstÃ¥s pÃ¥ samme mÃ¥te som i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Det betyr at diskrimineringsgrunnlagene bÃ¥de omfatter en persons selvopplevde kjønn (kjønnsidentitet) og hvordan en person uttrykker seg gjennom oppførsel, klær utseende, sprÃ¥k og sÃ¥ videre (kjønnsuttrykk).

Diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk gir et vern for transpersoner og intersexpersoner. Som transpersoner regnes for eksempel transseksuelle/transkjønnede, transvestitter og personer som opplever seg selv som verken mann eller kvinne. Diskrimineringsgrunnlaget omfatter personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling eller er under slik behandling. Diskrimineringsvernet er ikke betinget av eventuelle diagnoser, eller hormonell og kirurgisk behandling. Vernet omfatter også en persons mentale kjønn eller selvopplevde kjønnsbilde. Videre omfatter diskrimineringsvernet hvordan noen uttrykker sitt sosiale kjønn, ved at de gjennom klær, sminke, oppførsel eller på andre måter har et annet kjønnsuttrykk enn sitt biologiske kjønn.

[Til indhold] Uddrag af selve lovforslaget, som starter på side 340.

§ 1 Formål
Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

§ 2 Saklig virkeområde
Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.

Loven gjelder ikke ved diskriminering på grunn av alder i forhold som reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10.

Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd.
[…]

§ 4 Ufravikelighet
Bestemmelsene i denne loven, og forskrifter gitt i medhold av loven, kan ikke fravikes ved avtale.

§ 5 FNs rasediskrimineringskonvensjon
De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering gjelder som norsk lov.

Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere
§ 6 Forbud mot å diskriminere
Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd.

Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.

§ 7 Direkte forskjellsbehandling
Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.

§ 8 Indirekte forskjellsbehandling
Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.

1. har et saklig formål
2. er nødvendig for å oppnå formålet og
3. ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

I arbeidsforhold og ved valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, og vilkårene i første ledd er oppfylt.

Aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, og fordelaktige priser på grunn av alder, er ikke i strid med forbudet i § 6.
[…]

Kapittel 4 Aktivt likestillingsarbeid
§ 24 Offentlige myndigheters plikt til å arbeide for likestilling
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.

§ 25 Arbeidslivets organisasjoners plikt til å arbeide for likestilling
Arbeidslivets organisasjoner skal, innenfor sine virkefelt, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

§ 26 Arbeidsgivers plikt til å arbeide for likestilling
Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Arbeidet skal blant annet omfatte rekruttering, lønnsog arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv og forebygging av trakassering.
[…]

1. utlysning av stilling
2. ansettelse, omplassering og forfremmelse
3. opplæring og kompetanseutvikling
4. lønns- og arbeidsvilkår og
5. opphør.

Første ledd gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere.

1. graviditet, adopsjon eller planer om å få barn
2. religion eller livssyn
3. etnisitet
4. funksjonsnedsettelse
5. seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Innhenting av opplysninger om etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform er likevel tillatt hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.

Innhenting av opplysninger om søkerens samlivsform, religion eller livssyn er tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betydning for å gjennomføre formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette oppgis i utlysningen av stillingen.
[…]

* * *
[Til indhold] Uddrag af lovforslaget til en diskriminationskomité, som starter på side 113.

Kapittel 1 Generelle bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Loven gir regler om organiseringen av og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Diskrimineringsnemnda (nemnda).
[…]

* * *
[Til indhold] Referencer/links
Pressemeddelelsen hos den norske regering.

Stortingets journal vedrørende Prop. 81 L – forslag til lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).
Lovforslaget hos Stortinget.
Lovforslaget i pdf-format hos Stortinget.

Stortingets journal vedrørende Prop. 80 L forslag til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) hos Stortinget.
Lovforslaget hos Stortinget.
Lovforslaget i pdf-format hos Stortinget.

1. [Retur] Diskrimineringsnemnda
   Sammentrukket af “Diskriminerings” og “nemnda”.
   En “nemnda” er en komité, som har besluttende myndighed (svarende til en domstol) i bestemte sager.
   Ordet blev i gammel tid brugt om et udvalg ” nemndamenn”, som man overlod afgørelsen i sager, specielt pÃ¥ et ting.
   I dag bruges “nemnda” i mange tilfælde om særlige klageorganer.