Norges H√łyesterett d√łmte den 30. september 2022 en mand skyldig i hadefulde ydtringer mod en transkvinde p√• Facebook.

Vist 42 gange.

Norges H√łyesterett

DOM

avsagt 30. september 2022 av H√łyesterett i avdeling med

dommer Bergljot Webster
dommer Ragnhild Noer
dommer Wenche Elizabeth Arntzen
dommer Ingvald Falch
dommer Erik Thyness

HR-2022-1843-A, (sak nr. 22-085322STR-HRET)
Anke over Gulating lagmannsretts dom 13. mai 2022

A (advokat Jon Wessel-Aas)
mot
Påtalemyndigheten (statsadvokat Rudolf Martin Christoffersen)

S T E M M E G I V N I N G

(1) Dommer Noer: Saken gjelder sp√łrsm√•let om fire kommentarer p√• Facebook rammes av straffeloven ¬ß 185 om hatefulle ytringer mot utsatte minoriteter. Mer konkret er sp√łrsm√•let om ytringene er kvalifisert krenkende overfor personer p√• grunn av deres kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk.

Sakens bakgrunn og hovedsp√łrsm√•l

(2) A, f√łdt 00.00.1969, er tiltalt for brudd p√• straffeloven ¬ß 185 om hatefulle ytringer.
Grunnlaget er:
  ¬ęOnsdag 24. mars 2021 i tidsrommet mellom kl. 18.00 og kl. 24.00 fra sin bopel i — 0 i Ask√ły eller andre steder, skrev han f√łlgende kommentarer rettet mot B under et innlegg p√• Facebook som potensielt var synlig for 585 personer:
Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.
Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.
Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.
‚ÄėB‚Äô eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Cs sinn.¬Ľ
(3) Utsagnene som er gjengitt her, ble satt fram på den lukkede Facebook-siden til D, en felles venn av tiltalte og fornærmede. D hadde 585 Facebook-venner, som kunne lese det som ble skrevet.
(4) B ‚Äď forn√¶rmede i saken ‚Äď er f√łdt 00.00.1973 og arbeidet som ingeni√łr i Oslo kommune p√• √ėstlandet da dette skjedde. Hun og tiltalte var gamle kjente, og hadde tidligere blant annet deltatt sammen p√• s√•kalte ¬ęlaiv¬Ľ ‚Äď en form for improviserte rollespill.
(5) Forn√¶rmede endret for noen √•r siden juridisk kj√łnn fra mann til kvinne. Hun skiftet samtidig navn fra mannsnavnet C til kvinnenavnet B.
(6) Ved Hordaland tingretts dom 18. desember 2021 ble A d√łmt i tr√•d med tiltalen til betinget fengsel i 21 dager og en bot p√• 15 000 kroner. Dommen har slik domsslutning:
  ¬ę1. A , f√łdt 00.00.1969, d√łmmes for overtredelse av straffeloven ¬ß 185 f√łrste
ledd f√łrste punktum, jf. annet ledd til fengsel i 21 ‚Äď tjueen ‚Äď dager og et bot p√• kr. 15.000 ‚Äď femtentusen ‚Äď, subsidi√¶rt fengsel i 15 ‚Äď femten ‚Äď dager.
Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en pr√łvetid p√• 2 ‚Äď to ‚Äď √•r jf. straffeloven ¬ß 34.
  2. A, f√łdt 00.00.1969, d√łmmes til √• betale sakens omkostninger med kr. 3.000 ‚Äď tretusen ‚Äď.¬Ľ
(7) A anket til Gulating lagmannsrett, som forkastet anken i dom 13. mai 2022.
(8) Tiltalte ‚Äď A ‚Äď har anket til H√łyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutm√•lingen.
I korte trekk er hans syn at terskelen for hva som rammes av straffeloven ¬ß 185 er h√łyere for ytringer om kj√łnnsidentitet/kj√łnnsuttrykk enn for ytringer om blant annet hudfarge og etnisitet. Dessuten er det feil n√•r lagmannsretten mener at ytringene i saken ‚Äď tolket i sammenheng ‚Äď er kvalifisert krenkende og dermed straffbare. I tillegg ankes det over straffutm√•lingen.
(9) Påtalemyndigheten mener at lagmannsrettens lovanvendelse er riktig og at straffutmålingen i alle fall ikke er for streng.

Mitt syn på saken

(10) Jeg har kommet til at anken over lovanvendelsen ikke f√łrer fram, men at straffen m√• settes noe ned.

Grunnleggende utgangspunkter ved tolkingen av § 185

(11) Straffeloven § 185 rammer den som setter fram hatefulle eller diskriminerende ytringer mot utsatte grupper. Bestemmelsen lyder slik:
    ¬ęMed bot eller fengsel inntil 3 √•r straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes ogs√• bruk av symboler. Den som i andres n√¶rv√¶r forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 √•r.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det √• true eller forh√•ne noen, eller fremme hat, forf√łlgelse eller ringeakt overfor noen p√• grunn av deres

a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b. religion eller livssyn,
c. seksuelle orientering,
d. kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk, eller
e. nedsatte funksjonsevne.¬Ľ
(12) Bestemmelsen m√• ses i sammenheng med straffeloven ¬ß 266, som rammer ¬ęHensynsl√łs adferd¬Ľ. Den kan gi grunnlag for straff for hatefulle ytringer mer generelt, uavhengig av om ytringene gjelder utsatte grupper.
(13) H√łyesterett har hatt en rekke saker om straffeloven ¬ß 185. Det f√łlger av rettspraksis at det bare er de kvalifisert krenkende utsagnene som omfattes. Avgj√łrende er s√¶rlig om ytringene inneholder en grov nedvurdering av den utsatte enkeltpersonens eller gruppens menneskeverd p√• grunn av ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene i ¬ß 185 andre ledd.
Bestemmelsen m√• tolkes i lys av ytringsfriheten, og det er en relativt rommelig margin for smakl√łse ytringer. Jeg viser til H√łyesteretts dom HR-2022-1707-A avsnitt 18 til 22 om de generelle prinsippene for tolkingen av paragrafen. Det er i saken her ikke tvilsomt at ytringene er satt fram offentlig, jf. straffeloven ¬ß 10, og at det er handlet forsettlig.
(14) Anken gjelder lovanvendelsen. P√• samme m√•te som lagmannsretten skal H√łyesterett bygge p√• faktum i tingrettens dom, og kan ikke pr√łve bevisene. Men tolkingen av de aktuelle ytringene er en del av rettsanvendelsen, jf. Rt-2012-536 avsnitt 17. Det betyr at H√łyesterett ogs√• kan trekke inn andre utsagn enn de som er sitert i tiltalen, jf. Rt-1997-1821 p√• side 1826. Det avgj√łrende er hvordan den alminnelige leser vil oppfatte dem. Domstolene m√• ikke legge mer i utsagnene enn det klart er grunnlag for. Jeg viser til HR-2022-1707-A avsnitt 22.

Kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk

(15) Forbudet i straffeloven ¬ß 185 mot √• sette fram hatefulle ytringer om personers kj√łnnsuttrykk eller kj√łnnsidentitet ble vedtatt i 2020 og tr√•dte i kraft 1. januar 2021.
(16) Form√•let er √• verne ¬ętranspersoner og andre som har en kj√łnnsidentitet eller et kj√łnnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger¬Ľ, jf. Prop. 66 L (2019‚Äď2020) punkt 8.3.3. Vernet gjelder derfor ikke personer som har en kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk som samsvarer med det biologiske.
(17) Stortingets justiskomite begrunner lovforslaget slik i Innst. 41 L (2020‚Äď2021) kapittel 8:
  ¬ęFlertallet viser til at personer som utfordrer samfunnets normer knyttet til kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk, utgj√łr en utsatt gruppe n√•r det gjelder diskriminering, trakassering og vold, og mener det er n√łdvendig og viktig √• verne denne gruppen mot hatkriminalitet.¬Ľ
(18) Komiteflertallet understreker at det bare er alvorlige krenkelser som skal straffes. Som eksempler nevnes ¬ę[u]tsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser overfor transpersoner, og utsagn som inneb√¶rer en grov nedvurdering av transpersoners menneskeverd¬Ľ.
(19) Flertallet i komiteen peker p√• at det kan v√¶re vanskelige vurderinger knyttet til dette, blant annet ved uenighet om bruk av garderober og treningssentre for transpersoner. Komiteen skriver f√łlgende:
  ¬ęFlertallet er oppmerksom p√• at det har blitt stilt sp√łrsm√•l om hvorvidt en transperson som ikke har gjennomg√•tt kj√łnnskonverterende eller kj√łnnsbekreftende behandling, men som ser p√• seg selv som kvinne, kan nektes adgang til damegarderoben. Flertallet erkjenner at sp√łrsm√•let om valg av garderobe setter en del prinsipielle sp√łrsm√•l p√• spissen, hvor flere interesser kan kollidere. Sp√łrsm√•let m√• vurderes etter likestillingsog diskrimineringsloven, og utfallet beror p√• en konkret vurdering. Straffeloven vil ikke komme til anvendelse i situasjoner der en transperson blir henvist til √• bruke en bestemt garderobe. √Ö nekte en transperson adgang til et treningssenter, en sv√łmmehall eller liknende p√• grunn av vedkommendes kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk er derimot en handling som rammes av straffeloven ¬ß 185.¬Ľ
(20) Et annet flertall i komiteen advarte samtidig mot at straffebestemmelsen ble trukket for langt:
  ¬ęKomiteens flertall, medlemmene fra H√łyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg for eksempel utviklingen i Canada, hvor debatten har vist at lovregulering knyttet til kj√łnnsidentitet og kj√łnnspronomen kan komme i konflikt med ytringsfriheten. Flertallet vil sterkt advare mot at Norge g√•r i en retning hvor det kan bli kriminalisert √• omtale en person ut fra hvordan vedkommende fremst√•r, selv om vedkommende m√•tte f√łle seg som noe annet. Det m√• settes en klar avgrensning mellom hatefulle og straffbare ytringer og ytringer som ikke faller inn under disse kategoriene.¬Ľ
(21) Det f√łlger av dette at det er et stort rom for ytringer knyttet til kj√łnnsidentitet og kj√łnnsuttrykk. Det bestemmelsen rammer, er typisk hets og mobbing med grov nedvurdering av en person eller en gruppe personer som f√łlge av deres kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk.

Terskelen for straff

(22) Tiltaltes forsvarer gj√łr gjeldende at terskelen for √• bli d√łmt for diskriminerende eller hatefulle ytringer p√• grunn av kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk er h√łyere enn for ytringer som gjelder andre grupper vernet av bestemmelsen. Han viser til at Norge ikke er forpliktet etter internasjonale konvensjoner til √• straffe slik diskriminering. Han peker videre p√• at endring av kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk i en viss forstand er et personlig valg, i motsetning til for eksempel etnisitet og hudfarge.
(23) Slik straffeloven ¬ß 185 er formulert, gir den imidlertid ikke noe grunnlag for √• skille mellom de ulike gruppene som er vernet av bestemmelsen. Forarbeidene sier at likebehandlings- og rettferdighetshensyn har v√¶rt b√¶rende for lovendringen, og at personer med annerledes kj√łnnsidentitet eller kj√łnnsuttrykk b√łr behandles likt som andre utsatte grupper med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, jf. Prop. 66 L (2019‚Äď2020) punkt 8.3.1 og 8.3.3.
(24) Mitt syn er dermed at terskelen for straff er lik for alle de gruppene som er vernet etter straffeloven § 185. Den konkrete vurderingen av straffbarheten kan imidlertid bli påvirket av sårbarheten til den gruppen eller de personene som rammes, eksempelvis ved hatefulle ytringer mot barn, jf. HR-2022-1707-A avsnitt 28 til 30.

De enkelte ytringene som tiltalen gjelder

(25) De kommentarene saken gjelder, ble som nevnt postet p√• Facebook-veggen til en felles venn av tiltalte og forn√¶rmede, D. Han la ut et humoristisk innlegg om at han hadde sett feil da han leste en avisartikkel om at Troms√ł kommune hadde kj√łpt tjenester ulovlig for n√¶r 100 millioner kroner. D hadde lest ¬ętjenester¬Ľ som ¬ęhester¬Ľ og hadde fundert p√• ¬ęhvor i all verden gjemmer man s√• mange hester?¬Ľ
(26) Deretter utviklet kommentarene seg slik:
  ¬ęEn tredjeperson:
  ‚ÄėKan v√¶re en veldig dyr hest da.‚Äô
Fornærmede:
  ‚ÄėHestebiff!‚Äô
Tiltalte:
  ‚ÄėVel, kanskje ikke s√• ute likevel. Oslo Kommune har vel sikkert brukt 50x s√• mye p√• sine kjepphester. Tror de gjemmer dem i kjellerne til nedlagte restauranter, men regningen kommer nok til de innf√łdte som julekvelden p√• kjerringene.‚Äô
Fornærmede:
  ‚ÄėMen hva med whataboutism, er ikke det ogs√• et alvorlig problem?‚Äô
Tiltalte:
  ‚ÄėTa deg en bolle C [forn√¶rmedes navn f√łr hun skiftet kj√łnn]. Du trenger ikke alltid v√¶re et hum√łrl√łst forumtroll….‚Äô
En annen tredjeperson:
  ‚ÄėBruk riktig navn p√• riktig person, din bolle.‚Äô
Fornærmede:
  ‚ÄėJajamen, A [tiltalte], der puttet du deg selv ufravikelig i drittsekk-b√•sen. H√•per du har det d√•rlig med √• v√¶re drittsekk.‚Äô¬Ľ
(27) Kort tid etter skrev tiltalte det f√łrste utsagnet han er tiltalt for:
  ¬ęPerverse mannegriser som permalaiver at de er sm√•piker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.¬Ľ
(28) Kommentarene på veggen utviklet seg deretter slik det er beskrevet i tiltalebeslutningen. Til sammen skrev tiltalte rundt 17 meldinger og fornærmede 19. Også noen andre personer deltok i ordvekslingen.
(29) To forhold er av en viss betydning for sammenhengen. For det f√łrste var forn√¶rmedes kommentarer postet med hennes profilbilde ‚Äď som viste en kvinne ‚Äď og med hennes kvinnenavn. Som det g√•r fram av kommentarene, svarte tiltalte henne imidlertid med det mannsnavnet som hun hadde hatt tidligere.
(30) For det andre brukte tiltalte uttrykket ¬ępermalaiver¬Ľ. Som nevnt hadde han og forn√¶rmede tidligere deltatt p√• laiv ‚Äď rollespill ‚Äď sammen. Uttrykket m√• dermed forst√•s som en form for permanent rollespill.
(31) Sp√łrsm√•let er om tiltaltes f√łrste kommentar ‚Äď ¬ęPerverse mannegriser som permalaiver at de er sm√•piker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft¬Ľ ‚Äď er kvalifisert krenkende p√• grunn av forn√¶rmedes kj√łnnsidentitet.
(32) Etter min mening er svaret p√• dette ja. Kommentaren gir en sv√¶rt nedsettende karakteristikk av forn√¶rmede. Beskrivelsen av henne som en pervers mannegris knytter seg direkte til hennes skifte av kj√łnn. Det er tiltalte som trekker inn kj√łnnsidentiteten hennes, uten at dette var noe tema innledningsvis i Facebook-tr√•den.
(33) Tiltalte er i sin fulle rett til √• uttrykke seg negativt om retten til kj√łnnsskifte. Men det kunne han ha gjort uten √• komme med grovt nedvurderende karakteristikker av transpersoner.
(34) Jeg kan heller ikke se at forn√¶rmedes tidligere kommentarer p√• tr√•den, blant annet om at tiltalte opptr√•dte som en ¬ędrittsekk¬Ľ, kan gj√łre tiltaltes uttalelser straffrie. Som understreket i HR-2018-674-A avsnitt 20, m√• ogs√• den som deltar i en krangel v√¶re omfattet av diskrimineringsvernet. Forn√¶rmede reagerte p√• at tiltalte brukte hennes tidligere mannsnavn i tr√•den. Utbruddet fra henne m√• forst√•s som en klar markering av at hun syntes dette var ugreit. Tiltalte svarte likevel med √• karakterisere henne i sterkt nedsettende vendinger nettopp knyttet til hennes nye kj√łnnsidentitet.
(35) Andre og fjerde utsagn fra tiltalte kom litt seinere i tråden og har omtrent samme meningsinnhold. Han skrev:
  ¬ęTror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.¬Ľ

¬ę‚ÄėB‚Äô eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Cs sinn.¬Ľ

(36) Selv om disse utsagnene isolert sett ikke er like grovt nedvurderende som den f√łrste kommentaren, er ogs√• disse etter mitt syn straffbare n√•r de leses i sammenheng med den f√łrste kommentaren. Riktignok trenger det ikke √• n√• opp til terskelen for straffbarhet √• si at forn√¶rmede ikke kan anses som kvinne. Men her bruker tiltalte i tillegg nedsettende karakteristikker av henne og skriver hva han tror alle andre mener om henne. Etter mitt syn kan kommentarene karakteriseres som grov h√•n og latterliggj√łring av forn√¶rmede begrunnet i kj√łnnsskiftet hennes.
(37) Min konklusjon er dermed at ogs√• disse utsagnene ‚Äď tolket i sammenheng med de andre kommentarene p√• tr√•den ‚Äď er straffbare. Jeg f√łyer likevel til at man her nok er i det nedre sjikt for det straffbare. Som nevnt er det et relativt stort rom for smakl√łse ytringer f√łr det n√•r opp til terskelen for straffbarhet.
(38) Tredje utsagn fra tiltalte l√łd slik:
  ¬ęDet sagt er det uforst√•elig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.¬Ľ
(39) Tiltaltes forsvarer gj√łr gjeldende at denne kommentaren ikke kan straffes fordi den ikke er knyttet til forn√¶rmedes kj√łnnsidentitet. Han viser til at domstolene ikke skal legge mer i et utsagn enn ¬ędet som med rimelig stor grad av sikkerhet kan utledes av sammenhengen¬Ľ, jf. HR-2022-1707-A avsnitt 22 ‚Äď det s√•kalte ¬ęforsiktighetsprinsippet¬Ľ. Begrunnelsen fra forsvarers side er at diskusjonen mellom forn√¶rmede og tiltalte etter hvert utviklet seg til √• gjelde mer enn forn√¶rmedes kj√łnn. Jeg gjengir derfor noe av diskusjonen som kom f√łr kommentaren:
  ¬ęTiltalte:
    ‚ÄėTror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier. ‚Ķ ja de t√łr sikkert ikke √• fortelle deg det, men de vet og de tenker det. ‚Ķ hele tiden .. selv om de har medynk og politisk samlingspunkt.‚Äô
  Forn√¶rmede:
    ‚ÄėNei, men det er uvant at noen er s√• utilsl√łrt drittsekk, og pr√łver √• g√• s√•pass iherdig inn for det. Pussig at du ogs√• p√•st√•r at du er ok med det etter alt det oppkastet av alt-right munnb√¶sj du sprutet ut over. Men jeg har jo skj√łnt at p√• internett opererer du p√• en helt annen planet. Planet Drittsekk, √•penbart.‚Äô
  Litt seinere svarer tiltalte:
    ‚ÄėJa jeg er drittsekk her, helt klart, men hvorfor skal du absolutt trolle og provosere i stedet for √• argumentere i enhver tr√•d?
Det er jo totalt drittsekk det også.
Jeg har svart belte i å være drittsekk, men jeg bruker ikke superkreftene uten grunn.
‚Äėoppkast‚Äô, ‚Äėb√¶sj‚Äô og ‚Äėsprut‚Äô er vel strengt tatt litt barnehageniv√•. Det sagt er det uforst√•elig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.‚Äô¬Ľ
(40) Det g√•r fram her at tiltalte er kritisk til flere sider ved forn√¶rmede. Det kan nok dermed v√¶re at forn√¶rmedes sterke ordbruk p√• ¬ębarnehageniv√•¬Ľ er blant de tingene som gj√łr ham kritisk til hennes evne til √• oppdra barn. Men sett i sammenheng med de andre kommentarene p√• tr√•den, er det etter mitt syn ikke tvil om hva som var hovedpoenget for tiltalte. Det er at forn√¶rmede etter hans syn h√łrer under kategorien ¬ęperverse mannegriser¬Ľ og er en ¬ęgubbe med rare fantasier¬Ľ som later som han er en sm√•pike. Disse karakteristikkene er utgangpunktet for angrepene mot henne og g√•r som en r√łd tr√•d gjennom ordvekslingen. P√• samme m√•te som tingretten og lagmannsretten mener jeg derfor at tiltaltes kommentar prim√¶rt var knyttet til forn√¶rmedes kj√łnnsidentitet.
(41) Jeg mener videre at ogs√• denne kommentaren er kvalifisert krenkende. Det gjelder p√• tross av at forn√¶rmede ogs√• her hadde kommet med saftige karakteristikker av tiltaltes skriverier p√• forh√•nd. √Ö bli stemplet som en som ikke er egnet til √• ta seg av egne barn begrunnet i forhold rundt ens kj√łnnsidentitet, er en alvorlig anklage som gjelder grunnleggende egenskaper ‚Äď menneskeverdet ‚Äď ved en person. Sett i sammenheng med de andre kommentarene m√• det lede til at ogs√• denne ytringen rammes av straffeloven ¬ß 185.

Straffutmålingen

(42) Tiltalte ble i lagmannsretten d√łmt til betinget fengsel i 21 dager og til √• betale en bot p√• 15 000 kroner.
(43) Ved straffutm√•lingen tar jeg utgangspunkt i H√łyesteretts dom HR-2020-184-A Kakerlakk. Der ble en person d√łmt til betinget fengsel i 24 dager og en bot p√• 25 000 kroner for en rasediskriminerende kommentar p√• en Facebook-gruppe.
(44) Jeg oppfatter ytringen i den saken som noe grovere enn ytringene samlet sett i saken her.
Det er ogs√• noen andre forskjeller: For det f√łrste er tiltalte og forn√¶rmede i v√•r sak to voksne personer som kjente hverandre fra f√łr. Kakerlakkdommen gjaldt til sammenligning grove karakteristikker av en ung samfunnsdebattant. Angrep p√• unge mennesker som deltar i samfunnsdebatten er alvorlig. Jeg viser til Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport ¬ęHatefulle ytringer p√• nett¬Ľ, 2021 side 11, som p√•peker at trakassering p√• nettet er ¬ęen alvorlig trussel mot ytringsfriheten og den demokratiske deltakelsen for sv√¶rt mange mennesker¬Ľ.
(45) For det andre var ytringen i Kakerlakkdommen skrevet p√• en side med over 20 000 medlemmer. Det var dermed flere potensielle lesere enn i saken her. P√• den annen side var forn√¶rmede i den saken ikke medlem av Facebook-gruppen, og hun opplevde dermed ikke √• bli ¬ęavsl√łrt¬Ľ og mobbet personlig og direkte slik som i saken her.
(46) I formildende retning legger jeg ogs√• noe vekt p√• at tiltalte slettet den f√łrste kommentaren p√• eget initiativ mens replikkvekslingen p√• Facebook var i gang. Ved √• gj√łre dette viste han vilje til √• trekke utsagnet tilbake. Han begrenset dermed faren for at innlegget ble liggende ute ¬ętil evig tid¬Ľ. At forn√¶rmede etterp√• postet et skjermbilde av kommentaren, har ikke betydning for vurderingen.
(47) Både tingretten og lagmannsretten la vekt på hvordan fornærmede opplevde krenkelsen.
Om dette skrev tingretten:
  ¬ęDe fire ytringene som tiltale domfelles for, har alle som underliggende premiss at forn√¶rmede og gruppen som ytringene rettes mot, utsettes for forh√•nelse p√• grunn av det faktum som loven gir beskyttelse mot, nemlig ‚Äėkj√łnnsidentitet‚Äô eller ‚Äėkj√łnnsuttrykk‚Äô. ‚Ķ Forn√¶rmede har bekreftet at ytringene ble opplevd som sv√¶rt s√•rende, og at hun ogs√• oppfattet det som s√•kalt ‚Äėdeadnaming‚Äô og ‚Äėouting‚Äô, ved at tiltalte avsl√łrte forn√¶rmede til de som ikke hadde kunnskap om hennes bakgrunn.¬Ľ
(48) Jeg er enig i det tingretten skriver her.
(49) Strafferammen for den typen brudd på straffeloven § 185 som saken her gjelder, er bot eller fengsel inntil 3 år. Hatefulle ytringer på nett er som nevnt et ganske vanlig fenomen.
Straffverdigheten vil imidlertid kunne variere mye, avhengig blant annet av om ytringene inneholder oppfordring til vold eller om de mer har karakter av mobbing p√• nett. I mange tilfeller vil det derfor kunne v√¶re tilstrekkelig √• reagere med bot alene. N√•r jeg finner det n√łdvendig med betinget fengsel i saken her, er det s√¶rlig p√• grunn av den f√łrste ytringen, som ligger klart innenfor det som rammes av ¬ß 185, og at tiltalte satte fram flere andre straffbare ytringer. Den betingede fengselsstraffen settes ned til 15 dager.
(50) Ved fastsettelsen av botens st√łrrelse m√• det blant annet tas hensyn til domfeltes inntekt og formue, jf. straffeloven ¬ß 53 andre ledd. Det er opplyst at tiltalte har en inntekt i form av arbeidsavklaringspenger p√• vel 200 000 kroner i √•ret. Tingretten og lagmannsretten satte boten til 15 000 kroner, og jeg finner ikke grunn til √• endre dette.
(51) For enkelhets skyld utformer jeg ny domsslutning for punkt 1 i tingrettens dom.

Konklusjon

(52) Jeg stemmer for denne

D O M :

Tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, endres til å lyde:

A, f√łdt 00.00.1969, d√łmmes for overtredelse av straffeloven ¬ß 185 f√łrste ledd f√łrste punktum, jf. annet ledd til fengsel i 15 ‚Äď femten ‚Äď dager. Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en pr√łvetid p√• 2 ‚Äď to ‚Äď √•r, jf. straffeloven ¬ß 34. Han d√łmmes videre til en bot p√• 15 000 ‚Äď femtentusen ‚Äď kroner, subsidi√¶rt fengsel i 15 ‚Äď femten ‚Äď dager.

(53) Dommer Arntzen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med f√łrstvoterende.
(54) Dommer Thyness: Likeså.
(55) Dommer Falch: Likeså.
(56) Dommer Webster: Likeså.
(57) Etter stemmegivningen avsa H√łyesterett denne

D O M :

Tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, endres til å lyde:

A, f√łdt 00.00.1969, d√łmmes for overtredelse av straffeloven ¬ß 185 f√łrste ledd f√łrste punktum, jf. annet ledd til fengsel i 15 ‚Äď femten ‚Äď dager. Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en pr√łvetid p√• 2 ‚Äď to ‚Äď √•r, jf. straffeloven ¬ß 34. Han d√łmmes videre til en bot p√• 15 000 ‚Äď femtentusen ‚Äď kroner, subsidi√¶rt fengsel i 15 ‚Äď femten ‚Äď dager.

* * *
Dommen hos Norges H√łyesterett i pdf-format.
Omtale af sagen hos Norges J√łyesteret.
NRK’s omtale den 30. setember 2022 af dommen: Historisk dom: Mann d√łmt for hatefulle ytringer mot transperson p√• Facebook.
NRK’ omtale den 21. december 2021 af Hordaland tingretts dom den 18. desember 2021 i sagen: Transkvinne hetsa ‚Äď mann d√łmd etter Facebook-kommentarar.
Norges straffelovs ¬ß 185 om “Hatefulle ytringer”.