Vist 60 gange.
Norges Høyesterett
DOM
avsagt 30. september 2022 av Høyesterett i avdeling med
dommer Bergljot Webster
dommer Ragnhild Noer
dommer Wenche Elizabeth Arntzen
dommer Ingvald Falch
dommer Erik Thyness
HR-2022-1843-A, (sak nr. 22-085322STR-HRET)
Anke over Gulating lagmannsretts dom 13. mai 2022
A (advokat Jon Wessel-Aas)
mot
PÃ¥talemyndigheten (statsadvokat Rudolf Martin Christoffersen)
S T E M M E G I V N I N G
| (1) | Dommer Noer: Saken gjelder spørsmålet om fire kommentarer på Facebook rammes av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer mot utsatte minoriteter. Mer konkret er spørsmålet om ytringene er kvalifisert krenkende overfor personer på grunn av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Sakens bakgrunn og hovedspørsmål |
||
| (2) | A, født 00.00.1969, er tiltalt for brudd på straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Grunnlaget er: |
||
| «Onsdag 24. mars 2021 i tidsrommet mellom kl. 18.00 og kl. 24.00 fra sin bopel i — 0 i Askøy eller andre steder, skrev han følgende kommentarer rettet mot B under et innlegg pÃ¥ Facebook som potensielt var synlig for 585 personer: | |||
| Р| Perverse mannegriser som permalaiver at de er sm̴piker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft. | ||
| – | Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier. | ||
| Р| Det sagt er det uforst̴elig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn. | ||
| – | ‘B’ eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Cs sinn.» | ||
| (3) | Utsagnene som er gjengitt her, ble satt fram på den lukkede Facebook-siden til D, en felles venn av tiltalte og fornærmede. D hadde 585 Facebook-venner, som kunne lese det som ble skrevet. | ||
| (4) | B – fornærmede i saken – er født 00.00.1973 og arbeidet som ingeniør i Oslo kommune på Østlandet da dette skjedde. Hun og tiltalte var gamle kjente, og hadde tidligere blant annet deltatt sammen på såkalte «laiv» – en form for improviserte rollespill. | ||
| (5) | Fornærmede endret for noen år siden juridisk kjønn fra mann til kvinne. Hun skiftet samtidig navn fra mannsnavnet C til kvinnenavnet B. | ||
| (6) | Ved Hordaland tingretts dom 18. desember 2021 ble A dømt i tråd med tiltalen til betinget fengsel i 21 dager og en bot på 15 000 kroner. Dommen har slik domsslutning: | ||
| «1. | A , født 00.00.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd til fengsel i 21 – tjueen – dager og et bot på kr. 15.000 – femtentusen –, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager. Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på 2 – to – år jf. straffeloven § 34. |
||
| 2. | A, født 00.00.1969, dømmes til å betale sakens omkostninger med kr. 3.000 – tretusen –.» | ||
| (7) | A anket til Gulating lagmannsrett, som forkastet anken i dom 13. mai 2022. | ||
| (8) | Tiltalte – A – har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen. I korte trekk er hans syn at terskelen for hva som rammes av straffeloven § 185 er høyere for ytringer om kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk enn for ytringer om blant annet hudfarge og etnisitet. Dessuten er det feil når lagmannsretten mener at ytringene i saken – tolket i sammenheng – er kvalifisert krenkende og dermed straffbare. I tillegg ankes det over straffutmålingen. |
||
| (9) | Påtalemyndigheten mener at lagmannsrettens lovanvendelse er riktig og at straffutmålingen i alle fall ikke er for streng.
Mitt syn på saken |
||
| (10) | Jeg har kommet til at anken over lovanvendelsen ikke fører fram, men at straffen må settes noe ned.
Grunnleggende utgangspunkter ved tolkingen av § 185 |
||
| (11) | Straffeloven § 185 rammer den som setter fram hatefulle eller diskriminerende ytringer mot utsatte grupper. Bestemmelsen lyder slik: | ||
| «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres |
|||
| a. | hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, | ||
| b. | religion eller livssyn, | ||
| c. | seksuelle orientering, | ||
| d. | kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller | ||
| e. | nedsatte funksjonsevne.» | ||
| (12) | Bestemmelsen må ses i sammenheng med straffeloven § 266, som rammer «Hensynsløs adferd». Den kan gi grunnlag for straff for hatefulle ytringer mer generelt, uavhengig av om ytringene gjelder utsatte grupper. | ||
| (13) | Høyesterett har hatt en rekke saker om straffeloven § 185. Det følger av rettspraksis at det bare er de kvalifisert krenkende utsagnene som omfattes. Avgjørende er særlig om ytringene inneholder en grov nedvurdering av den utsatte enkeltpersonens eller gruppens menneskeverd på grunn av ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene i § 185 andre ledd. Bestemmelsen må tolkes i lys av ytringsfriheten, og det er en relativt rommelig margin for smakløse ytringer. Jeg viser til Høyesteretts dom HR-2022-1707-A avsnitt 18 til 22 om de generelle prinsippene for tolkingen av paragrafen. Det er i saken her ikke tvilsomt at ytringene er satt fram offentlig, jf. straffeloven § 10, og at det er handlet forsettlig. |
||
| (14) | Anken gjelder lovanvendelsen. På samme måte som lagmannsretten skal Høyesterett bygge på faktum i tingrettens dom, og kan ikke prøve bevisene. Men tolkingen av de aktuelle ytringene er en del av rettsanvendelsen, jf. Rt-2012-536 avsnitt 17. Det betyr at Høyesterett også kan trekke inn andre utsagn enn de som er sitert i tiltalen, jf. Rt-1997-1821 på side 1826. Det avgjørende er hvordan den alminnelige leser vil oppfatte dem. Domstolene må ikke legge mer i utsagnene enn det klart er grunnlag for. Jeg viser til HR-2022-1707-A avsnitt 22.
Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk |
||
| (15) | Forbudet i straffeloven § 185 mot å sette fram hatefulle ytringer om personers kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet ble vedtatt i 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. | ||
| (16) | Formålet er å verne «transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger», jf. Prop. 66 L (2019–2020) punkt 8.3.3. Vernet gjelder derfor ikke personer som har en kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk som samsvarer med det biologiske. | ||
| (17) | Stortingets justiskomite begrunner lovforslaget slik i Innst. 41 L (2020–2021) kapittel 8: | ||
| «Flertallet viser til at personer som utfordrer samfunnets normer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, utgjør en utsatt gruppe når det gjelder diskriminering, trakassering og vold, og mener det er nødvendig og viktig å verne denne gruppen mot hatkriminalitet.» | |||
| (18) | Komiteflertallet understreker at det bare er alvorlige krenkelser som skal straffes. Som eksempler nevnes «[u]tsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser overfor transpersoner, og utsagn som innebærer en grov nedvurdering av transpersoners menneskeverd». | ||
| (19) | Flertallet i komiteen peker på at det kan være vanskelige vurderinger knyttet til dette, blant annet ved uenighet om bruk av garderober og treningssentre for transpersoner. Komiteen skriver følgende: | ||
| «Flertallet er oppmerksom på at det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt en transperson som ikke har gjennomgått kjønnskonverterende eller kjønnsbekreftende behandling, men som ser på seg selv som kvinne, kan nektes adgang til damegarderoben. Flertallet erkjenner at spørsmålet om valg av garderobe setter en del prinsipielle spørsmål på spissen, hvor flere interesser kan kollidere. Spørsmålet må vurderes etter likestillingsog diskrimineringsloven, og utfallet beror på en konkret vurdering. Straffeloven vil ikke komme til anvendelse i situasjoner der en transperson blir henvist til å bruke en bestemt garderobe. Å nekte en transperson adgang til et treningssenter, en svømmehall eller liknende på grunn av vedkommendes kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er derimot en handling som rammes av straffeloven § 185.» | |||
| (20) | Et annet flertall i komiteen advarte samtidig mot at straffebestemmelsen ble trukket for langt: | ||
| «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg for eksempel utviklingen i Canada, hvor debatten har vist at lovregulering knyttet til kjønnsidentitet og kjønnspronomen kan komme i konflikt med ytringsfriheten. Flertallet vil sterkt advare mot at Norge går i en retning hvor det kan bli kriminalisert å omtale en person ut fra hvordan vedkommende fremstår, selv om vedkommende måtte føle seg som noe annet. Det må settes en klar avgrensning mellom hatefulle og straffbare ytringer og ytringer som ikke faller inn under disse kategoriene.» | |||
| (21) | Det følger av dette at det er et stort rom for ytringer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det bestemmelsen rammer, er typisk hets og mobbing med grov nedvurdering av en person eller en gruppe personer som følge av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Terskelen for straff |
||
| (22) | Tiltaltes forsvarer gjør gjeldende at terskelen for å bli dømt for diskriminerende eller hatefulle ytringer på grunn av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er høyere enn for ytringer som gjelder andre grupper vernet av bestemmelsen. Han viser til at Norge ikke er forpliktet etter internasjonale konvensjoner til å straffe slik diskriminering. Han peker videre på at endring av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk i en viss forstand er et personlig valg, i motsetning til for eksempel etnisitet og hudfarge. | ||
| (23) | Slik straffeloven § 185 er formulert, gir den imidlertid ikke noe grunnlag for å skille mellom de ulike gruppene som er vernet av bestemmelsen. Forarbeidene sier at likebehandlings- og rettferdighetshensyn har vært bærende for lovendringen, og at personer med annerledes kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk bør behandles likt som andre utsatte grupper med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet, jf. Prop. 66 L (2019–2020) punkt 8.3.1 og 8.3.3. | ||
| (24) | Mitt syn er dermed at terskelen for straff er lik for alle de gruppene som er vernet etter straffeloven § 185. Den konkrete vurderingen av straffbarheten kan imidlertid bli påvirket av sårbarheten til den gruppen eller de personene som rammes, eksempelvis ved hatefulle ytringer mot barn, jf. HR-2022-1707-A avsnitt 28 til 30.
De enkelte ytringene som tiltalen gjelder |
||
| (25) | De kommentarene saken gjelder, ble som nevnt postet på Facebook-veggen til en felles venn av tiltalte og fornærmede, D. Han la ut et humoristisk innlegg om at han hadde sett feil da han leste en avisartikkel om at Tromsø kommune hadde kjøpt tjenester ulovlig for nær 100 millioner kroner. D hadde lest «tjenester» som «hester» og hadde fundert på «hvor i all verden gjemmer man så mange hester?» | ||
| (26) | Deretter utviklet kommentarene seg slik: | ||
| «En tredjeperson: | |||
| ‘Kan være en veldig dyr hest da.’ | |||
| Fornærmede: | |||
| ‘Hestebiff!’ | |||
| Tiltalte: | |||
| ‘Vel, kanskje ikke så ute likevel. Oslo Kommune har vel sikkert brukt 50x så mye på sine kjepphester. Tror de gjemmer dem i kjellerne til nedlagte restauranter, men regningen kommer nok til de innfødte som julekvelden på kjerringene.’ | |||
| Fornærmede: | |||
| ‘Men hva med whataboutism, er ikke det også et alvorlig problem?’ | |||
| Tiltalte: | |||
| ‘Ta deg en bolle C [fornærmedes navn før hun skiftet kjønn]. Du trenger ikke alltid være et humørløst forumtroll….’ | |||
| En annen tredjeperson: | |||
| ‘Bruk riktig navn på riktig person, din bolle.’ | |||
| Fornærmede: | |||
| ‘Jajamen, A [tiltalte], der puttet du deg selv ufravikelig i drittsekk-båsen. Håper du har det dårlig med å være drittsekk.’» | |||
| (27) | Kort tid etter skrev tiltalte det første utsagnet han er tiltalt for: | ||
| «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.» | |||
| (28) | Kommentarene på veggen utviklet seg deretter slik det er beskrevet i tiltalebeslutningen. Til sammen skrev tiltalte rundt 17 meldinger og fornærmede 19. Også noen andre personer deltok i ordvekslingen. | ||
| (29) | To forhold er av en viss betydning for sammenhengen. For det første var fornærmedes kommentarer postet med hennes profilbilde – som viste en kvinne – og med hennes kvinnenavn. Som det går fram av kommentarene, svarte tiltalte henne imidlertid med det mannsnavnet som hun hadde hatt tidligere. | ||
| (30) | For det andre brukte tiltalte uttrykket «permalaiver». Som nevnt hadde han og fornærmede tidligere deltatt på laiv – rollespill – sammen. Uttrykket må dermed forstås som en form for permanent rollespill. | ||
| (31) | Spørsmålet er om tiltaltes første kommentar – «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft» – er kvalifisert krenkende på grunn av fornærmedes kjønnsidentitet. | ||
| (32) | Etter min mening er svaret på dette ja. Kommentaren gir en svært nedsettende karakteristikk av fornærmede. Beskrivelsen av henne som en pervers mannegris knytter seg direkte til hennes skifte av kjønn. Det er tiltalte som trekker inn kjønnsidentiteten hennes, uten at dette var noe tema innledningsvis i Facebook-tråden. | ||
| (33) | Tiltalte er i sin fulle rett til å uttrykke seg negativt om retten til kjønnsskifte. Men det kunne han ha gjort uten å komme med grovt nedvurderende karakteristikker av transpersoner. | ||
| (34) | Jeg kan heller ikke se at fornærmedes tidligere kommentarer på tråden, blant annet om at tiltalte opptrådte som en «drittsekk», kan gjøre tiltaltes uttalelser straffrie. Som understreket i HR-2018-674-A avsnitt 20, må også den som deltar i en krangel være omfattet av diskrimineringsvernet. Fornærmede reagerte på at tiltalte brukte hennes tidligere mannsnavn i tråden. Utbruddet fra henne må forstås som en klar markering av at hun syntes dette var ugreit. Tiltalte svarte likevel med å karakterisere henne i sterkt nedsettende vendinger nettopp knyttet til hennes nye kjønnsidentitet. | ||
| (35) | Andre og fjerde utsagn fra tiltalte kom litt seinere i tråden og har omtrent samme meningsinnhold. Han skrev: | ||
| «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.»
«‘B’ eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Cs sinn.» |
|||
| (36) | Selv om disse utsagnene isolert sett ikke er like grovt nedvurderende som den første kommentaren, er også disse etter mitt syn straffbare når de leses i sammenheng med den første kommentaren. Riktignok trenger det ikke å nå opp til terskelen for straffbarhet å si at fornærmede ikke kan anses som kvinne. Men her bruker tiltalte i tillegg nedsettende karakteristikker av henne og skriver hva han tror alle andre mener om henne. Etter mitt syn kan kommentarene karakteriseres som grov hån og latterliggjøring av fornærmede begrunnet i kjønnsskiftet hennes. | ||
| (37) | Min konklusjon er dermed at også disse utsagnene – tolket i sammenheng med de andre kommentarene på tråden – er straffbare. Jeg føyer likevel til at man her nok er i det nedre sjikt for det straffbare. Som nevnt er det et relativt stort rom for smakløse ytringer før det når opp til terskelen for straffbarhet. | ||
| (38) | Tredje utsagn fra tiltalte lød slik: | ||
| «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.» | |||
| (39) | Tiltaltes forsvarer gjør gjeldende at denne kommentaren ikke kan straffes fordi den ikke er knyttet til fornærmedes kjønnsidentitet. Han viser til at domstolene ikke skal legge mer i et utsagn enn «det som med rimelig stor grad av sikkerhet kan utledes av sammenhengen», jf. HR-2022-1707-A avsnitt 22 – det såkalte «forsiktighetsprinsippet». Begrunnelsen fra forsvarers side er at diskusjonen mellom fornærmede og tiltalte etter hvert utviklet seg til å gjelde mer enn fornærmedes kjønn. Jeg gjengir derfor noe av diskusjonen som kom før kommentaren: | ||
| «Tiltalte: | |||
| ‘Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier. … ja de tør sikkert ikke å fortelle deg det, men de vet og de tenker det. … hele tiden .. selv om de har medynk og politisk samlingspunkt.’ | |||
| Fornærmede: | |||
| ‘Nei, men det er uvant at noen er så utilslørt drittsekk, og prøver å gå såpass iherdig inn for det. Pussig at du også påstår at du er ok med det etter alt det oppkastet av alt-right munnbæsj du sprutet ut over. Men jeg har jo skjønt at på internett opererer du på en helt annen planet. Planet Drittsekk, åpenbart.’ | |||
| Litt seinere svarer tiltalte: | |||
| ‘Ja jeg er drittsekk her, helt klart, men hvorfor skal du absolutt trolle og provosere i stedet for å argumentere i enhver tråd? Det er jo totalt drittsekk det også. Jeg har svart belte i å være drittsekk, men jeg bruker ikke superkreftene uten grunn. ‘oppkast’, ‘bæsj’ og ‘sprut’ er vel strengt tatt litt barnehagenivå. Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.’» |
|||
| (40) | Det går fram her at tiltalte er kritisk til flere sider ved fornærmede. Det kan nok dermed være at fornærmedes sterke ordbruk på «barnehagenivå» er blant de tingene som gjør ham kritisk til hennes evne til å oppdra barn. Men sett i sammenheng med de andre kommentarene på tråden, er det etter mitt syn ikke tvil om hva som var hovedpoenget for tiltalte. Det er at fornærmede etter hans syn hører under kategorien «perverse mannegriser» og er en «gubbe med rare fantasier» som later som han er en småpike. Disse karakteristikkene er utgangpunktet for angrepene mot henne og går som en rød tråd gjennom ordvekslingen. På samme måte som tingretten og lagmannsretten mener jeg derfor at tiltaltes kommentar primært var knyttet til fornærmedes kjønnsidentitet. | ||
| (41) | Jeg mener videre at også denne kommentaren er kvalifisert krenkende. Det gjelder på tross av at fornærmede også her hadde kommet med saftige karakteristikker av tiltaltes skriverier på forhånd. Å bli stemplet som en som ikke er egnet til å ta seg av egne barn begrunnet i forhold rundt ens kjønnsidentitet, er en alvorlig anklage som gjelder grunnleggende egenskaper – menneskeverdet – ved en person. Sett i sammenheng med de andre kommentarene må det lede til at også denne ytringen rammes av straffeloven § 185.
Straffutmålingen |
||
| (42) | Tiltalte ble i lagmannsretten dømt til betinget fengsel i 21 dager og til å betale en bot på 15 000 kroner. | ||
| (43) | Ved straffutmålingen tar jeg utgangspunkt i Høyesteretts dom HR-2020-184-A Kakerlakk. Der ble en person dømt til betinget fengsel i 24 dager og en bot på 25 000 kroner for en rasediskriminerende kommentar på en Facebook-gruppe. | ||
| (44) | Jeg oppfatter ytringen i den saken som noe grovere enn ytringene samlet sett i saken her. Det er også noen andre forskjeller: For det første er tiltalte og fornærmede i vår sak to voksne personer som kjente hverandre fra før. Kakerlakkdommen gjaldt til sammenligning grove karakteristikker av en ung samfunnsdebattant. Angrep på unge mennesker som deltar i samfunnsdebatten er alvorlig. Jeg viser til Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport «Hatefulle ytringer på nett», 2021 side 11, som påpeker at trakassering på nettet er «en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og den demokratiske deltakelsen for svært mange mennesker». |
||
| (45) | For det andre var ytringen i Kakerlakkdommen skrevet på en side med over 20 000 medlemmer. Det var dermed flere potensielle lesere enn i saken her. På den annen side var fornærmede i den saken ikke medlem av Facebook-gruppen, og hun opplevde dermed ikke å bli «avslørt» og mobbet personlig og direkte slik som i saken her. | ||
| (46) | I formildende retning legger jeg også noe vekt på at tiltalte slettet den første kommentaren på eget initiativ mens replikkvekslingen på Facebook var i gang. Ved å gjøre dette viste han vilje til å trekke utsagnet tilbake. Han begrenset dermed faren for at innlegget ble liggende ute «til evig tid». At fornærmede etterpå postet et skjermbilde av kommentaren, har ikke betydning for vurderingen. | ||
| (47) | Både tingretten og lagmannsretten la vekt på hvordan fornærmede opplevde krenkelsen. Om dette skrev tingretten: |
||
| «De fire ytringene som tiltale domfelles for, har alle som underliggende premiss at fornærmede og gruppen som ytringene rettes mot, utsettes for forhånelse på grunn av det faktum som loven gir beskyttelse mot, nemlig ‘kjønnsidentitet’ eller ‘kjønnsuttrykk’. … Fornærmede har bekreftet at ytringene ble opplevd som svært sårende, og at hun også oppfattet det som såkalt ‘deadnaming’ og ‘outing’, ved at tiltalte avslørte fornærmede til de som ikke hadde kunnskap om hennes bakgrunn.» | |||
| (48) | Jeg er enig i det tingretten skriver her. | ||
| (49) | Strafferammen for den typen brudd på straffeloven § 185 som saken her gjelder, er bot eller fengsel inntil 3 år. Hatefulle ytringer på nett er som nevnt et ganske vanlig fenomen. Straffverdigheten vil imidlertid kunne variere mye, avhengig blant annet av om ytringene inneholder oppfordring til vold eller om de mer har karakter av mobbing på nett. I mange tilfeller vil det derfor kunne være tilstrekkelig å reagere med bot alene. Når jeg finner det nødvendig med betinget fengsel i saken her, er det særlig på grunn av den første ytringen, som ligger klart innenfor det som rammes av § 185, og at tiltalte satte fram flere andre straffbare ytringer. Den betingede fengselsstraffen settes ned til 15 dager. |
||
| (50) | Ved fastsettelsen av botens størrelse må det blant annet tas hensyn til domfeltes inntekt og formue, jf. straffeloven § 53 andre ledd. Det er opplyst at tiltalte har en inntekt i form av arbeidsavklaringspenger på vel 200 000 kroner i året. Tingretten og lagmannsretten satte boten til 15 000 kroner, og jeg finner ikke grunn til å endre dette. | ||
| (51) | For enkelhets skyld utformer jeg ny domsslutning for punkt 1 i tingrettens dom.
Konklusjon |
||
| (52) | Jeg stemmer for denne
D O M :
Tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, endres til å lyde: A, født 00.00.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd til fengsel i 15 – femten – dager. Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven § 34. Han dømmes videre til en bot på 15 000 – femtentusen – kroner, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager. |
||
| (53) | Dommer Arntzen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. | ||
| (54) | Dommer Thyness: Likeså. | ||
| (55) | Dommer Falch: Likeså. | ||
| (56) | Dommer Webster: Likeså. | ||
| (57) | Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, endres til å lyde: A, født 00.00.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd til fengsel i 15 – femten – dager. Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven § 34. Han dømmes videre til en bot på 15 000 – femtentusen – kroner, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager. |
||
* * *
Dommen hos Norges Høyesterett i pdf-format.
Omtale af sagen hos Norges Jøyesteret.
NRK’s omtale den 30. setember 2022 af dommen: Historisk dom: Mann dømt for hatefulle ytringer mot transperson pÃ¥ Facebook.
NRK’ omtale den 21. december 2021 af Hordaland tingretts dom den 18. desember 2021 i sagen: Transkvinne hetsa – mann dømd etter Facebook-kommentarar.
Norges straffelovs § 185 om “Hatefulle ytringer”.