Kj√łnnsforskning m√łter biologi. 23. november 2007.

Vist 224 gange.

Kristin Straumsheim Gr√łnli.
Kristin Straumsheim Gr√łnli.
Af journalist Kristin Straumsheim Gr√łnli.
Biologiske perspektiver er ikke godt egnet til √• forklare ulikheter mellom kvinner og menn n√•r det gjelder kj√łnnsidentitet, mener representanter fra det norske kj√łnnsforskningsmilj√łet.

Gutter leker med biler og liker bl√•tt. Jenter leker med dukker og liker rosa. Vil det noen gang bli mulig √• finne ut om disse stereotypene har biologiske r√łtter? Er det i det hele tatt interessant √• pr√łve?

Norsk kj√łnnsforskning betyr stort sett kj√łnnsforskning innen samfunnsvitenskap eller humaniora.

Mellom biologer p√• den ene siden, og kj√łnnsforskere p√• den andre, har det lenge eksistert en gjensidig skepsis.

Dag Hessen er biolog og interesserer seg for hvordan gener påvirker menneskelig adferd.
Dag Hessen er biolog og interesserer seg for hvordan gener påvirker menneskelig adferd.
For noen dager siden var han invitert til Senter for kvinne- og kj√łnnsforskning (SKK) ved Universitetet i Oslo, for √• snakke om kj√łnnsforskjeller og biologi.

Hissig debatt
– Det vil vel v√¶re naturlig med en viss ryggmargsfrykt for en mannlig biolog som kommer inn her, innledet han litt sp√łkefullt.

Debatten om kj√łnn og biologi har til tider fremst√•tt som konfronterende og uforsonlig. Generalisert, forenklet og satt p√• spissen kan vi si det p√• denne m√•ten:

Representanter for de mer biologiske perspektivene anklager kj√łnnsforskerne for √• drive med politikk og feie menneskenes natur under teppet. Kj√łnnsforskerne mener p√• sin side at biologien har v√¶rt med p√• √• legitimere forskjellsbehandling av kvinner og menn.

M√łtet i forrige uke gikk riktignok fredelig for seg, kanskje fordi biologen ikke serverte spesielt bastante meninger.

– Jeg er ikke kj√łnnsforsker, og jeg stiller ikke med veldig fastl√•ste formeninger om hva kj√łnn er og ikke er. Men jeg er dypt uenig i at kj√łnn bare er en sosial konstruksjon, sier Hessen.

– Det finnes biologiske forskjeller mellom kj√łnnene som man vanskelig kan benekte. Jeg mener vi m√• ha to tanker i hodet samtidig: Biologisk kj√łnn er viktig, men genene determinerer oss ikke n√łdvendigvis, sier han.

Hessen poengterer forskjellen mellom det å ha et genetisk fundament, og det å være genetisk styrt.

Vil utfordres
Seminarrekken om kj√łnn og biologi ved SKK kommer sannsynligvis til √• fortsette inn i 2009. Harriet Bjerrum Nielsen er professor og senterleder. Hun forklarer at noe av form√•let er √• utfordre kj√łnnsforskerne som fagmilj√ł.

Harriet Bjerrum Nielsen.
Harriet Bjerrum Nielsen.
РVi vil gjerne utfordres på noe av det vi tar for gitt. Dette er et tema som kommer opp med jevne mellomrom, oftest som enten eller Рenten er biologien determinerende, eller så betyr ikke biologien noe i det hele tatt, sier hun.

– Kan man skape noen mer rimelige synspunkter p√• den skalaen? sp√łr Bjerrum Nielsen.

– Vi vil invitere flinke biologer for √• f√• en reell diskusjon. Hvor langt g√•r forklaringskraften i biologien n√•r det gjelder kj√łnn og kj√łnnsforskning? sier hun.

Initiativet fremst√•r umiddelbart som et uttrykk for √•penhet, og en invitasjon til √• m√łtes for √• fors√łke √• overkomme noen av motsetningsforholdene. Men hvor langt strekker denne √•penheten seg?

Ikke vesentlig
– Den medisinske forsknings historie er full av eksempler p√• hvordan biologien alltid har blitt tolket p√• en m√•te som har gitt vitenskapelig legitimitet til samtidens kvinneundertrykkende normer og strukturer, skriver Bjerrum Nielsen og kollega J√łrgen Lorentzen i det danske Ugeskrift for l√¶ger. [1]

– Vi ser ikke noe s√¶rlig p√• biologi. Det er ikke s√• viktig i forhold til forst√•elsen av kj√łnn. Biologien er interessant i det √łyeblikk den blir utydelig, eller grensene blir brutt – for eksempel ved transseksualitet, sier Lorentzen.

J√łrgen Lorentzen (Foto: Tonje Grav√•s).
J√łrgen Lorentzen (Foto: Tonje Grav√•s).
– Det er som √• se p√• fattigdom eller etnisitet – der er det ingen som sp√łr “Hvordan er biologien i dette”?

– Biologien er der, men den er ikke vesentlig for √• forst√• produksjon og reproduksjon av kj√łnnsforskjeller i verden i dag, sier Lorentzen.

Kaldfront
Dagens biologer vektlegger i √łkende grad genetikkens funksjonalitet og bevegelighet, og √•penheten som ligger i menneskenes genetiske system.

– Kaldfronten mellom kj√łnnsforskning og biologi dukket opp p√• grunn av veldig absolutte forst√•elser av kj√łnn innen deler av den biologiske og medisinske forskningen, sier Lorentzen.

РNå har biologien frigjort seg fra sin ideologiske forhistorie, og er mer åpen for å se på mangfoldet i naturen. Naturvitenskapen tar opp den metodiske og teoretiske diskusjonen som har foregått i de siste hundre årene i samfunnsvitenskapen, sier han.

– Det vi ser n√• er alts√• at naturvitenskapen n√¶rmer seg kulturforskningen, og ikke omvendt. Naturviterne m√• se p√• det kulturelle for √• se hvordan det genetiske materialet p√•virkes og endres, sier Lorentzen, og f√•r st√łtte fra Bjerrum Nielsen.

– Lorentzen har rett i at de nye mulighetene for dialog f√łrst og fremst handler om at biologene har blitt mer raffinerte i sine forklaringer, sier hun.

Biologisk kj√łnn og kj√łnnsidentitet
Kj√łnnsforskere har lenge operert med et skille mellom det biologiske kj√łnn (sex) og det psykologiske, sosiale og kulturelle kj√łnn (gender) – ogs√• kalt kj√łnnsidentitet i norske sammenhenger.

Skillet etablerte i sin tid en markering av hva som var kj√łnnsforskernes anliggende: Ikke √• diskutere biologi, men √• analysere kj√łnnssystemer basert p√• historiske og kulturelle forestillinger og maktforhold.

РEn slik inndeling kan sikkert være fornuftig når det gjelder mennesket. For andre arter gir det liten mening å operere med et begrep som gender , sier Hessen.

– Problemet oppst√•r n√•r man l√łfter ut gender og nesten gj√łr det til noe rent spirituelt som er helt l√łsrevet fra det biologiske fundamentet. Det kroppslige og det psykiske henger sammen, sier han.

Hessen poengterer at det som regel er uproblematisk å snakke om biologiske forskjeller når det gjelder kroppen og det fysiologiske, men ikke når det gjelder det mentale.

Kontinuerlig fordeling
Bjerrum Nielsen poengeter p√• sin side at kj√łnnskarakteristikkene ikke fordeles klart p√• menn og kvinner.

– Biologene selv viser at biologiske variabler som hormoner og hjerneforskjeller ikke finnes som to avgrensede grupper, men at det er snakk om en kontinuerlig fordeling. Noen kvinner kan for eksempel ha mer testosteron enn menn, sier hun.

– Kj√łnnsorganene finnes i en tiln√¶rmet todeling, men alle andre biologiske trekk utgj√łr en kontinuerlig fordeling og ikke en todeling. Inndelingen mellom menn og kvinner er i h√łyere grad en kulturell dikotomi – n√•r man g√•r inn og ser p√• det biologiske kj√łnn er det i virkeligheten mye mer komplekst, sier Bjerrum Nielsen.

– Det blir feil n√•r biologer tolker gradsforskjeller inn i en kulturell todeling. Da bestemmer paradoksalt nok det kulturelle “gender” hva man oppfatter som biologisk “sex” – og ikke omvendt, sier hun.

Motsatt gr√łft
Biologen ser noe annerledes på dette:

– Det er klart at oppfatningen av kj√łnn har endret seg betydelig bort fra det stereotype med betoning av store forskjeller, sier han.

– Det betyr ikke at man b√łr g√• i motsatt gr√łft ved √• hevde at kj√łnn er en ren sosial konstruksjon. Det er kognitive forskjeller mellom menn og kvinner, selv om det ikke er snakk om s√• store forskjeller, og ikke n√łdvendigvis i mannens fav√łr, sier Hessen.

РMenn er generelt mer voldelige enn kvinner. Statistikken lyver ikke, men samtidig ser vi kulturens påvirkning ved at menn i Tokyo er mindre voldelige enn kvinner i Detroit, sier han.

Tar klar avstand
– Jeg tar klar avstand fra en overdreven kj√łnnsrelativisering, og p√• samme m√•te som man ikke kan lage vanntette skott mellom begrepene kropp og psyke, mener jeg at man ikke kan si at begrepene sex og gender er helt atskilte fra hverandre, sier han.

Enkelte kj√łnnsforskere mener at kj√łnnsforskningsfeltet i Norge har mer enn nok med √• forklare samfunnsmessig betingede kj√łnnsforskjeller.

– Kvinner har blitt m√łtt med en massiv biologisk argumentasjon om at de ikke kan g√• p√• universitetet, at de er biologisk determinert til √• g√• hjemme og f√• barn. N√•r det er utgangspunktet, er du ikke s√¶rlig interessert i biologien, men mer interessert i √• vise hvordan biologien har undertrykt kvinner, sier Bjerrum Nielsen.

– Kan ikke kj√łnnsforskningen ogs√• ha noe √• l√¶re av biologien n√•r det handler om “gender“?

– Hva skulle det v√¶re, er f√łrste sinte reaksjon. Senere modifiserer hun seg:

Skeptisk
– Jeg syns den nye biologiens p√•visning av hvordan det psykiske og det kroppslige p√•virker hverandre gjensidig er spennende. Men jeg er skeptisk til at kartleggingen av biologiske gjennomsnittsforskjeller mellom kj√łnnene kan tilf√łre forskningen noe, sier hun.

– Man kan ikke hoppe fra statistikk til individ. Ellers s√• kan vi jo si, hver gang gutter at aggressive, at det er jo deres genetikk, vi kan ikke gj√łre noe med det. Det f√łrer til en passivitet, sier Bjerrum Nielsen.

Hessen er enig i at man ikke kan hoppe fra statistikk til individ, og tror noe av motstanden mot biologien ligger nettopp i f√łlelsen av at biologien vil rettferdiggj√łre skjevheter ved √• si at det er “naturlig”.

– Det tror jeg alle biologer har tatt avstand fra, sier han.

Biologien legger premissene
Johan F. Storm er professor ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN) ved Universitetet i Oslo. Han mener det er viktig å huske at biologien ligger i bunnen.

РEtter mitt syn er det opplagt at biologien legger mye av premissene for det kulturelle, og at det egentlig er kunstig å skille skarpt mellom biologi og kultur. Hjernen er jo grunnlaget for vår kultur, og hjernen er biologisk, sier Storm.

РIkke desto mindre er det klart at de kulturelle faktorene som er opparbeidet gjennom årtusener er enormt viktige for oss mennesker, og det har nok vært sterke vekselvirkninger mellom kultur og evolusjon, for eksempel i utviklingen av språk.

– Men man kommer ikke forbi at opprinnelsen til kulturen til syvende og sist er biologisk, sier Storm.

Johan Johan F. Storm.F. Storm.
Johan Johan F. Storm.F. Storm.
– Hjernen har jo et biologisk opphav gjennom evolusjon, og man har funnet sm√• anatomiske og kjemiske forskjeller mellom kj√łnnene. Dette er mest tydelig i de omr√•dene som styrer hormonene, og det starter allerede i fosterlivet, sier Storm.

– Man vet at selv ett enkelt gen kan gi voldsomme utslag i atferd hos dyr, for eksempel om dyrene er monogame eller polygame.

– En genetisk forskjell i et protein i hjernen gj√łr at sv√¶rt n√¶rst√•ende arter, nemlig to typer markmus i Amerika, er forskjellige p√• den m√•ten at den ene arten er monogam mens den andre er polygam, sier han.

– Slike funn er illustrerende, men kan naturligvis ikke uten videre overf√łres til mennesker, sier Storm.

Ingen normative f√łringer
– Biologien har ingen normative f√łringer, og verken kan eller b√łr brukes til √• legitimere kj√łnnsdiskriminering, sier Hessen.

– Det ligger visse biologiske f√łringer p√• det √• v√¶re mann og det √• v√¶re kvinne. Det er ikke sikkert kampen for likestilling er tjent med √• benekte disse forskjellene, sier han.

– Dette gjelder p√• andre omr√•der ogs√•. Det er en del trekk ved mennesker som man kanskje skulle √łnske var annerledes. Men beskrivelsen av disse trekkene gir i alle fall et grunnlag for √• diskutere hvordan man kan gj√łre noe med det, sier Hessen.

* * *
Artiklen bringes i Vidensbanken med venlig tilladelse af 3. december 2007 fra Kristin Straumsheim Gr√łnli.

* * *
Note af Tina Thranesen.
  1. [Retur] Harriet Bjerrum Nielsen og J√łrgen Lorentzen den 18. juni 2007: Integrerede perspektiver p√• k√łn.