Syv udfordringer for LGBTI sagen – og hvordan det nordiske samarbejde kan l√łse dem. Nordisk Ministerr√•d 4. marts 2021.

Vist 28 gange.
Nordisk Ministerr√•d udgav den 4. marts 2021 det politiske skrift “Syv udfordringer for LGBTI sagen – og hvordan det nordiske samarbejde kan l√łse dem”.
Skriftets baggrund var otte debatter afholdt i perioden august til november 2020 i samarbejde med √Öland Pride, Helsinki Pride, Umepride, Torshavn, Reykjav√≠k, Nuuk, MIX K√łbenhavn og Arctic Pride i Troms√ł.
Hovedpointer fra debatterne blev bearbejdet til skriftet “Syv udfordringer for LGBTI-saken” af den norske journalist Gisle August Gjevestad Ageledahl, som var til stede ved alle debatterne.

Indhold

* * *
[Til indholdsfortegnelse] Debatserie skal sætte fokus på LGBTI-personers rettigheder og muligheder i Norden (20. august 2020)
I 2019 indgik de nordiske ligestillingsministre et politisk samarbejde for at styrke beskyttelsen af og forbedre livet for LGBTI-personer i hele regionen. Som et led i arbejdet skal en debatserie nu synligg√łre hindringer og udfordringer, n√•r det g√¶lder ligestilling og rettigheder for LGBTI-personer i Norden.

Debatserien starter allerede den 26. august under √Öland Pride og vil i l√łbet af efter√•ret turnere i hele Norden inklusive F√¶r√łerne og Gr√łnland. Debatterne vil samle fagpersoner, aktivister, samfundsakt√łrer og organisationer i LGBTI-sektoren, og hensigten er at skabe netv√¶rk med henblik p√• videre samarbejde samt at s√¶tte fokus p√• LGBTI-personers rettigheder og muligheder i Norden.

Forskellige temaer
Undervejs i debatserien vil vi tage forskellige temaer op for at belyse de udfordringer, som LGBTI-personer m√łder i hverdagen. Vi vil se n√¶rmere p√• retten til at leve et v√¶rdigt, trygt og √•bent liv, hverdagen i skolen og p√• arbejdspladsen, anerkendelse og rettigheder i familien samt oplevelsen af sundhedsv√¶senet. Et andet og stort problem i vores samfund er vold og diskriminering af LGBTI-personer. Dette bliver belyst med et s√¶rligt fokus p√• de udfordringer, som er knyttet til minoritetsidentiteter.
Debatserien vil også fokusere på internationalt fællesskab, netværk og filmkultur.

Datoer for debatserien

Think piece
Den viden og de erfaringer, som debatserien giver os, vil blive samlet i et Think piece, som skal bruges i det videre arbejde på området. Den norske tv-vært og journalist, Gisle Gjevestad Agledahl, vil deltage under hele turnéen og skrive rapporten. Alle debatterne bliver livestreamet.

Fakta
Nordisk Ministerr√•d har siden 1974 arbejdet med ligestillings- og diskriminationssp√łrgsm√•l i Norden. Vores form√•l i 2020 er at l√łfte samarbejdet om ligestilling og rettigheder for LGBTI-personer. For at st√łtte udviklingen af et langsigtet og p√•lideligt samarbejde vil der blive gennemf√łrt en kortl√¶gning og en analyse af omr√•det, som bliver pr√¶senteret i november af Nordisk information for kundskab om k√łn (NIKK).
Artiklen hos norden.org.

* * *
[Til indholdsfortegnelse] Nordisk debatt på Åland Pride (20. august 2020)
Blev streamet live den 26. august 2020

* * *
[Til indholdsfortegnelse] LGBTI-civilsamfundets bud p√• l√łsninger (4. marts 2021)

– Jeg tror, mange t√¶nker, at vi er i m√•l her i Norden. At kampen for LGBTI rettigheder s√• og sige er ovre, og at LGBTI-personer kan leve b√•de trygt, √•bent og ligestillet. Nogle gange m√¶rker jeg selv den f√łlelse som under Pride med glitter i ansigtet og en t√•re i √łjenkrogen over, at der er mennesker, der fejrer en mangfoldig k√¶rlighed. S√•dan indleder skribenten af et nyt Think piece lavet p√• baggrund af otte nordiske LGBTI-debatter som viser, at der fortsat er udfordringer, men ogs√• l√łsninger.

– Dem af os, som er queer, vokser op som minoriteter i egen familie, p√• skolen og i samfundet. Derfor er det s√• vigtigt at finde netv√¶rk, st√łtte og f√¶llesskab med andre, som er som dig selv. Det hj√¶lper p√• f√łlelsen af at v√¶re udenfor og anderledes, sagde Inge Alexander Gjestvang, leder av Foreningen FRI, under LGBTI debatten i Nuuk. Debatten var en af otte debatter med fokus p√• LGBTI-udfordringer. Akt√łrerne i debatterne var LGBTI-personer selv, interesseorganisationer, unge, myndigheder, eksperter og politikere. Hovedpointer fra debatterne er blevet bearbejdet af den norske journalist Gisle August Gjevestad Agledahl. Han har samlet pointerne i Think piece: Syv udfordringer for LGBTI sagen – og hvordan det nordiske samarbejde kan l√łse dem, hvori han giver sin analyse af debatterne og akt√łrernes bud p√• l√łsninger.

√ėnske om et mere Nordisk samarbejde
I 2020 indledte de nordiske ligestillingsministre et formelt politisk samarbejde for at styrke beskyttelsen af og forbedre livet for LGBTI-personer i hele regionen. Som et led i arbejdet arrangerede Nordisk Ministerr√•d en debat-turn√© med henblik p√• at indsamle synspunkter fra akt√łrer p√• omr√•det. Form√•let var at samle deres erfaringer og viden p√• et nordisk niveau og inddrage det i Ministerr√•dets videre samarbejde. Undervejs i debatserien blev forskellige temaer taget op for at belyse de udfordringer, som LGBTI-personer m√łder i hverdagen. Fx retten til at leve et v√¶rdigt, trygt og √•bent liv, hverdagen i skolen og p√• arbejdspladsen, anerkendelse og rettigheder i familien samt oplevelsen af sundhedsv√¶senet. Et andet og stort problem i vores samfund er vold og diskriminering af LGBTI-personer. Dette blev belyst med et s√¶rligt fokus p√• de udfordringer, som er knyttet til minoritetsidentiteter. Debatserien har ogs√• haft fokus p√• netv√¶rk, internationalt f√¶llesskab samt medie- og filmkultur.

– Flere gange i debatserien har det v√¶ret et udtalt √łnske om et mere omfattende Nordisk samarbejde p√• tv√¶rs af sm√• og store organisationer og foreninger i Norden, lyder det fra journalist Gisle August Gjevestad Agledahl.

I samarbejde med civilsamfundet
Debat-turneen blev afholdt i samarbejde med lokale civilsamfundsakt√łrer, der stillede deres platforme til r√•dighed for debatterne, byggede bro til relevante akt√łrer, skabte synlighed og deltog selv i debatterne. Debatterne fandt sted i √Öland Pride, Helsinki Pride, Umepride, T√≥rshavn, Reykjav√≠k, Nuuk, Mix Copenhagen og Arctic Pride, Troms√ł.

Fyrre års fokus på ligestilling
De nordiske lande har i mere end 40 √•r arbejdet sammen om at √łge ligestillingen p√• alle omr√•der i samfundet. Ligestilling mellem k√łnnene er en af √•rsagerne til den nordiske models succes og er en af grundstenene i de moderne nordiske velf√¶rdssamfund. Nordisk Ministerr√•d bruger termen LGBTI, som st√•r for lesbian, gay, bisexual, trans og intersex.
Artiklen hos norden.org.

* * *
[Til indholdsfortegnelse] Publikasjon (4. marts 2021)

Syv udfordringer for LGBTI-saken – og hvordan det nordiske samarbeidet kan l√łse dem

Innledning
Jeg tror mange tenker at vi er i m√•l her i Norden. At kampen for skeives[1] rettigheter s√• og si er over, og at LGBTI-personer kan leve b√•de trygt, √•pent og likestilt. Noen ganger kjenner jeg nesten p√• den f√łlelsen selv – som under Pride, n√•r jeg har glitter i fjeset og en t√•re i √łyekroken, og det er mennesker som feirer mangfold og kj√¶rlighet p√• alle kanter. Flere hundre tusen av dem, her i Oslo. De siste √•rene har bygda ogs√• kledd seg i regnbuefarger.

Men Рvi er jo skeive også når flaggene er pakket bort og glitteret feid opp. I alle situasjoner, og i alle faser av livet. Og det er ikke alltid det er like lett.

Det er ikke like lett √• v√¶re skeiv n√•r du unng√•r √• opps√łke helsetjenester fordi du ikke kan v√¶re sikker p√• om de som skal ta vare p√• deg, t√•ler deg. N√•r livet g√•r mot slutten, men du f√łler du m√• legge igjen en stor del av deg f√łr du flytter inn p√• sykehjemmet. N√•r hvem du forelsker deg i, f√łrer til at du blir hetset p√• nett eller sl√•tt ned p√• byen. N√•r du mangler rettigheter fordi familien din ikke anerkjennes juridisk. N√•r asyls√łknaden din blir avvist fordi du ikke passer inn i vesteuropeiske stereotypier. N√•r du utsettes for irreversible operasjoner du ikke har sjans til √• samtykke til, fordi du er f√łdt med interkj√łnn. Eller n√•r du tilh√łrer flere minoriteter, men ikke egentlig f√•r lov til √• h√łre til i noen av dem.

S√• vi er ikke helt i m√•l. Det er utallige m√•ter √• v√¶re menneske p√•, men i dag tar samfunnet og lovgivningen bare h√łyde for noen av dem. P√• mange omr√•der av livet har vi fortsatt store strukturelle utfordringer som g√•r ut over liv og helse for LGBTI-personer. Det handler om mangel p√• kunnskap, om gammeldagse holdninger og om utilstrekkelig juridisk beskyttelse. Det handler om lovverk som eksisterer, men kanskje f√łrst og fremst p√• papiret, og som vi m√• s√łrge for at blir fulgt opp og anvendt p√• en god m√•te. Og det handler om √• sikre at rettighetene vi allerede har p√• plass, t√•ler √• st√• imot de ekstreme konservative ideene vi ser sl√• rot og spre seg flere steder i Europa.

Disse utfordringene skal Norden n√• m√łte p√• tvers av landegrensene.

H√łsten 2020 inviterte Nordisk Ministerr√•d en rekke fagpersoner, aktivister, samfunnsakt√łrer og organisasjoner til en debattserie med m√•l om √• synliggj√łre hindringer og utfordringer for LGBTI-personer i Norden. Etter √•tte debatter, √©n i hvert nordisk land, med hvert sitt fokus, har til sammen 44 mennesker delt erfaringer, kunnskap og tanker om hvilke tiltak som b√łr gj√łres fremover for at vi skal komme oss enda n√¶rmere et Norden hvor det er plass til oss alle.

Undertegnede har fors√łkt √• koke ned tolv timer med innlegg og samtale til f√łlgende syv punkter. Hvilke utfordringer st√•r vi overfor, og hvordan kan det nordiske samarbeidet l√łse dem?

Note
[Retur] Samlebetegnelse for personer som bryder med kj√łnns- og/elller seksualitetsnormer. Skeiv er en norsk overs√¶ttelse af det engelske queer.
Indledningen hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #1
Vi vet ikke nok – og vi vet nesten ingenting om dobbelminoriteter
Forskningen p√• LGBTI-personer i et nordisk perspektiv er mangelfull. Janne Bromseth, forsker i Foreningen FRI, fortalte under debatten p√• √Öland at mye av det vi vet, er lappeteppekunnskap – med andre ord at det er hentet fra ulike rapporter og ofte ogs√• fra en annen kontekst enn den nordiske. For √• forst√• mer om levek√•rsutfordringene skeive st√•r overfor, og hvilke tiltak som b√łr gj√łres for √• m√łte dem, m√• vi jobbe for √• f√• underrepresenterte stemmer med i statistikken.

Dobbel minoritet = dobbel belastning, og vel så det
Den st√łrste blindsonen gjelder doble – eller flere – minoriteter. Ofte blir minoritetsstatus omtalt og behandlet for seg selv, men situasjonen er sjelden s√• enkel.

Deirdre Palacios, leder for RFSL, fortalte i Ume√• at mangelen p√• et interseksjonelt perspektiv leder til usynliggj√łring av den doble problematikken. “Det finnes kunnskap om konsekvensene av √• utsettes for rasisme, og om konsekvensene av √• utsettes for homo-, bi- og transfobi. Men hvor er kunnskapen om den samlede utsattheten, og hva den f√łrer til?” sa hen.

For LGBTI-personers levek√•r p√•virkes ikke bare av seksuell orientering eller kj√łnn, men ogs√• av andre sosiale kategorier, som etnisitet, religi√łs tilh√łrighet, funksjonsevne og sosial klasse. Hvordan spiller disse faktorene inn? Det finnes lite kunnskap om dette, og det har v√¶rt lite fokus p√• det s√• langt – men heldigvis er det i endring.

Det var ikke bare p√• √Öland denne problematikken ble tatt opp. Under debatten p√• Nuuk fortalte Ronja Vaara, styremedlem i Garmeres, Queer S√°mi Organisation, om sine erfaringer med √• tilh√łre flere minoriteter. Hun definerer seg som b√•de skeiv og samisk, en kombinasjon som bare for en h√•ndfull √•r siden var helt usynlig i offentligheten. Vaara fortalte at personer med dobbel minoritetsstatus ofte m√łter diskriminering fra flere sider:

“I de samiske milj√łene risikerer vi utenforskap og ensomhet, og i skeive samfunn m√łter vi rasistiske holdninger og uvitenhet,” sa hun.

Men problemene er ikke bare personlige.
“Vi opplever ogs√• strukturelle problemer i m√łte med offentlige tjenester som helsevesen, barnevern og andre velferdstjenester, der det er fokus p√• √• sette oss i b√•s med tanke p√• hvordan vi praktiserer kj√łnn og seksualitet. Disse b√•sene er ofte bygd p√• nasjonalistisk og kolonialistisk tankegods som ikke n√łdvendigvis stemmer overens med hvordan man tenker om dette i samisk og urfolks-kontekst.”

Internasjonale forskningsprosjekter og innf√łring av likestillingsdata
√Ö samarbeide om finansiering og innhente data p√• tvers av landegrensene kan v√¶re en god l√łsning, ettersom det generelt finnes lite forskning p√• LGBTI-personer i en nordisk kontekst. Det sistnevnte kan ogs√• l√łse utfordringen med at det noen ganger er et s√•pass lite antall mennesker vi vil vite mer om – skeive samer, for eksempel – at det √• hente data fra bare ett land vanskelig vil gi et representativt utvalg.

“I en del forskning kan det v√¶re vanskelig √• finne store nok populasjoner i ett land,” sa Anna Galin, utviklingsleder i Myndigheten f√∂r ungdoms- och civilsamh√§llesfr√•gor, under debatten i Ume√•. “Men vi kan sl√• sammen studiene v√•re. Vi b√łr kunne samarbeide mer og se hvilken kunnskap som kan anvendes mellom landene. Der finnes det et utviklingsomr√•de som er veldig interessant.”

B√•de i Ume√• og i Troms√ł ble det foresl√•tt √• innf√łre likestillingsdata som en del av nasjonal datainnsamling i hvert land, noe ogs√• FN har oppfordret til tidligere. Det vil si at respondenter i unders√łkelser ogs√• fyller ut informasjon om minoritetsstatus, slik at rapportene kan synliggj√łre eventuelle sammenhenger. Sametingsr√•d Mikkel Eskil Mikkelsen forklarte: “Et enkelt steg for √• skape mer data hadde for eksempel v√¶rt √• legge inn et sp√łrsm√•l om hvorvidt du definerer deg som same og/eller snakker samiske spr√•k, i nasjonale sp√łrreunders√łkelser. Men s√• vidt jeg vet, har det aldri blitt gjort i noe land.”

Uansett l√łsning er behovet for innsikt stort. √Ö vite mer vil hjelpe oss √• √łke bevisstheten rundt utfordringene som finnes, finne riktige verkt√ły til √• h√•ndtere dem og gi insentiver til √• handle. Det interseksjonelle perspektivet b√łr v√¶re med oss i alt vi gj√łr.
Utfordring #1 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #2
Ikke alle vil oss vel
“Hvilke ungdommer eller l√¶rere har ikke v√¶rt vitne til at ‘homo‘ er blitt brukt som skjellsord?” sa Helga Eggeb√ł, forsker ved Nordlandsforskning, under debatten p√• Torshavn.

Holdningsunders√łkelser viser at det jevnt over er stadig bedring i holdningene majoritetsbefolkningen har til LGBTI-personer. Men fortsatt utsettes skeive for hatkriminalitet og ulike former for trakassering, hets og sosial kontroll – for eksempel i form av negative kommentarer p√• arbeidsplassen eller i skoleg√•rden, som Eggeb√ł refererte til. Dette er med p√• √• gj√łre at skeive er noe mer utsatt for levek√•rsutfordringer som psykiske helseproblemer, selvmordstanker og rusmisbruk.

Lovverk og holdninger går hånd i hånd
Innad i Norden varierer b√•de majoritetsbefolkningens holdninger og den juridiske beskyttelsen mot diskriminering og hatkriminalitet. For eksempel ligger den sosiale aksepten p√• Island noen skritt foran lovverket deres, mens det p√• F√¶r√łyene virker √• v√¶re motsatt. I Norge har det nesten v√¶rt en parallell utvikling mellom lovgivning og sosial aksept:

“Majoritetsbefolkningens holdninger til de av oss som lever skeivt, har blitt stadig mer positive i den samme perioden som lovverket har g√•tt i retning av stadig mer juridisk og formell likebehandling,” sa forsker Eggeb√ł under debatten i Torshavn.

I Reykjavik ble det poengtert hvor viktig det er å også drive holdningsskapende arbeid, at lovendringer alene ikke holder.

“Det er ikke nok √• endre lovverket for s√• √• lene seg tilbake. Vi m√• ikke glemme √• ogs√• jobbe med sosial aksept. Om vi √łnsker √• se ekte endring, m√• arbeidet med lovverk og holdninger g√• h√•nd i h√•nd,” sa menneskerettsadvokat Katr√≠n Oddsd√≥ttir under debatten i Reykjavik. “Aksepten er der – men den har sine begrensninger. Mennesker som er mer marginalisert, opplever mer motstand i hverdagen enn de som ikke er like marginalisert.”

Hvordan lovverket f√łlges opp, er ogs√• en utfordring. Ugla Stefan√≠a Kristj√∂nud√≥ttir J√≥nsd√≥ttir, leder for Trans Iceland, p√•pekte i samme debatt at det er avgj√łrende at de som h√•ndhever lovene, har riktig kunnskap om og innstilling til lovverket om det skal ha noen hensikt. Klarer politiet √• fange opp og h√•ndtere hatkriminalitet – og er de selv fri for homo-, bi- og transfobi?

LGBTI-personer m√• kunne benytte seg av rettighetene sine uten √• bekymre seg for √• bli diskriminert. Det betyr at politi og myndigheter trenger mer oppl√¶ring,” sa J√≥nsd√≥ttir. “Disse institusjonene m√• ogs√• f√• mer mangfold inn i egne rekker. Per i dag har de ytterst f√• ansatte som er i stand til √• h√•ndtere disse utfordringene.”

Organisert motstand
Det finnes milj√łer og organisasjoner i Norden som utsetter LGBTI-personer for reell fare – og noen av dem er ogs√• statsst√łttet. Det kan v√¶re konservative religi√łse samfunn som undertrykker skeive med sosial kontroll, skadelige holdninger eller til og med omvendingsterapi, eller h√łyreekstreme organisasjoner som kartlegger og truer LGBTI-aktivister. Disse gruppene har ogs√• innflytelse p√• samfunnet rundt. Det er behov for st√łrre vern og beskyttelse mot de som aktivt pr√łver √• hindre LGBTI-personer i √• leve trygt og √•pent.

Under debatten i Ume√• fortalte Deirdre Palacios, leder for RFSL, at nazistiske grupper har blitt et stort problem i Sverige. “Regnbueflagg blir brent, og lokallagene v√•re blir truet. Politiet har vanskelig for √• f√• gjort noe med dette, og f√• av anmeldelsene blir fulgt opp. I Sverige i dag er det vanskelig for oss √• s√łrge for at lokallagene i mindre byer f√łler seg trygge i aktivismen.”

I Reykjavik ble det ogs√• uttrykt bekymring for motstanden som r√łrer seg. √ěorbj√∂rg √ěorvaldsd√≥ttir, leder i Samt√∂kin ’78 – The National Queer Organization of Iceland, var tydelig p√• at situasjonen n√• er alvorlig.

“Fascisme, homofobi og spesielt anti-trans-retorikk er p√• fremmarsj over hele kontinentet. Dette er ikke tida for √• ignorere
LGBTI-rettigheter eller √• late som v√•r relativt trygge posisjon i samfunnet er evigvarende. Vi klarer ikke m√łte denne stormen uten riktig forankring. De juridiske rettighetene v√•re m√• sikres,” sa hun.
Utfordring #2 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #3
Internasjonalt ser det bekm√łrkt ut
“Det bl√•ser en del kalde vinder i verden i dag,” sa √Ösa Lindhagen, Sveriges likestillingsminister, da hun √•pnet debatten i Ume√•. For utenfor Norden tilspisser situasjonen seg for LGBTI-personer, og mange steder har den blitt kritisk. Rettigheter og beskyttelse blir revet bort, mens trakassering og hatkriminalitet

Under debatten i Troms√ł ble det satt fokus p√• hva det nordiske samarbeidet kan gj√łre for √• bedre situasjonen internasjonalt. Freddy Andr√© √ėvsteg√•rd, medlem av Nordisk r√•d, var tydelig p√• at det for han er en selvf√łlge at landene i Norden tar tydelig avstand fra tilbakeslaget vi ser. Men han mener ogs√• at vi m√• gj√łre mye mer enn det:

“Det er flott at vi i Norden sier at vi ford√łmmer det som skjer rundt om i verden, men ingenting vil forandre seg av at vi sitter her og er forskrekket over hva vi ser utenfor grensene v√•re. Vi m√• ogs√• bist√• de lokale som jobber med disse problemene. Det er fra dem endringer vil komme. At vi st√łtter kapasitetsbygging og styrking av sivilsamfunnet, er viktig – b√•de de nordiske landene imellom, men ogs√• fra de nordiske landene og ut,” sa √ėvsteg√•rd.

I samme debatt delte Bj√∂rn van Roozendaal, programme director for ILGA-Europe, deres erfaringer med √• jobbe med LGBTI-rettigheter utenfor Norden. Han understreket at vi ikke bare kan sammenligne √łst og vest og pr√łve √• finne ut hvordan andre land kan bli akkurat som v√•re, men at vi m√• identifisere hva slags endring som er mulig √• f√• til i lokal kontekst.

“For eksempel vet vi at store juridiske endringer ikke er gjennomf√łrbart i de tidligere sovjetiske landene, men at det kan g√• an √• jobbe med lokal helsesektor eller politi om √• gj√łre fremskritt,” sa han. “For √• lykkes i dette arbeidet er det avgj√łrende √• identifisere omr√•dene hvor forandring faktisk er mulig.”

Vern av asyls√łkere
Behovet for vern og beskyttelse av skeive flyktninger og asyls√łkere ble poengtert ved flere anledninger. Personer som flykter fra undertrykkelse og forf√łlgelse p√• grunn av seksuell orientering, har egentlig rett til beskyttelse i Norden, men i praksis m√łter de et system som tar avgj√łrelser med utgangspunkt i skeive stereotypier fra vestlig kultur.

Under debatten i Reykjavik fortalte Angel Buns O’hara om sine erfaringer som skeiv asyls√łker. Fordi hun ikke har en stereotypisk lesbisk fremtoning, opplevde hun √• bli betvilt av immigrasjonsmyndighetene. Det er ikke alle skeive asyls√łkere som har fremtoningen, refleksjonene eller erfaringene som passer med v√•r vestlige oppfatning av LGBTI-personer. O’hara mener det er stort behov for at de som intervjuer og behandler s√łknadene f√•r kursing og oppl√¶ring.

Menneskerettsadvokat Katrín Oddsdóttir sa at det haster å få ryddet opp i dette.

“Vi m√• s√łrge for at vi har det juridiske rammeverket p√• plass s√• asyls√łkere som kommer hit kan stole fullt og helt p√• lovverket v√•rt. Det er et faktum at LGBTI-personer p√• flukt kommer hit fordi de vet den sosiale situasjonen her er ganske god. Men ser vi p√• lovgivningen – da er ikke beskyttelsen der. Det m√• vi umiddelbart ordne opp i.”
Utfordring #3 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #4
Kun en liten flik av regnbuen er synlig
“Jeg lette etter representasjon i afrikanske b√łker og filmer, men jeg fant ingenting. Da er det vanskelig √• vite om du faktisk er en styggedom eller ikke,” sa den nigerianske homofile forfatteren Jude Dibia under debatten i Ume√•. Det blir ikke tydeligere enn det. √Ö ha noen √• speile seg i er essensielt for √• forst√• seg selv, bygge identitet og vite at du er en del av noe. Representasjon utvider ogs√• andres forst√•else.

Norden er opphav til flere film- og TV-produksjoner med banebrytende LGBTI-skildringer vi skal v√¶re stolte av, som svenske Fucking √Öm√•l, f√¶r√łyske Vintermorgen og norske Skam. Men langt fra alle skeive er synlige i mediebildet, noe som ble diskutert p√• den skeive filmfestivalen Mix Copenhagen i K√łbenhavn. Festivalsjef Andrea Coloma mener representasjonen er altfor smal, og at bare noen f√• av LGBTI-bokstavene er √• se skjermen:

“Det er ingen biseksuell, trans– eller queer-representasjon. Interkj√łnn finnes rett og slett ikke. Det er bare snakk om lesbiske og homofile – og egentlig mest homofile. Og n√•r vi snakker om homofile, snakker vi hvite, cis-kj√łnnet og ikke-handikappede menn. S√•nn ser medievirkeligheten ut i dag.”

Bredere representasjon eksisterer – som p√• nevnte filmfestival – men da som oftest i nettopp smalere produksjoner og kortfilmer. Under debatten ble det stilt sp√łrsm√•l ved om kommersielle kanaler og plattformer ikke t√łr √• vise mer marginaliserte uttrykk for skeivhet, og om problemet ligger i at de kanskje ikke tror det er kommersielt tilgjengelig nok.

Lotte Svendsen, filmkonsulent ved Det Danske Filminstitut, mener dette handler om bevissthet, og tror flere samtaler og √łkt fokus vil v√¶re til hjelp. “Jo mer vi snakker om dette, jo st√łrre bevissthet blir det. Til slutt vil det √• fortelle skeive historier bare v√¶re sunn fornuft.”

Casper √ėhlers, styremedlem i LGBTI Ungdom Danmark, mener at noe av statsst√łtten til film- og medieproduksjoner m√• √łremerkes skeiv representasjon.

“Det b√łr finnes en pott med prosjektmidler som sikrer representasjon. Kravet for √• motta midlene b√łr ikke bare omfatte karakterene som vises p√• skjermen, men ogs√• s√łrge for at LGBTI-personer er involvert i utviklingen av prosjektet. Det vil s√łrge for at historiene vi forteller, gir et ekte, helst√łpt bilde.”
Utfordring #4 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #5
Familielivet er forbeholdt noen få
“Innenfor husets fire vegger var vi bare glade og normale. Men tok du et skritt utenfor, var ikke alt like normalt,” fortalte forfatter Alexandra Sandb√§ck om √• vokse opp i en regnbuefamilie under debatten i Helsinki.

Det er en del hindre i veien f√łr LGBTI-personer i Norden kan leve et trygt og beskyttet familieliv. Holdningene i samfunnet som Sandb√§ck refererte til, er et av dem. Men i tillegg mangler tilstrekkelig st√łtte, vern og muligheter, b√•de i lovgivningen og i implementeringen av den.

Det juridiske systemet er bygd for én type familie
Familielovgivningen i Norden tar utgangspunkt i heteronormative forventninger til hva en familie skal være, altså to foreldre som bor sammen med barna sine. Men familier er satt sammen på ulike måter og har derfor ulike behov, noe lovverket må anerkjenne. Dette ble diskutert under debatten i Helsinki.
“Skeive familier er n√łdt til √• assimilere seg til et juridisk system som er bygd for noen andre, og ikke for dem. Generelt trenger Norden en familielovgivning som tar h√łyde for alle typer familier, i tillegg til spesifikke l√łsninger for spesielle situasjoner,” sa Anna Moring, r√•dgiver i Finland for all families.
Hun p√•pekte ogs√• at mange av utfordringene en regnbuefamilie st√łter p√•, ikke bare gjelder familier med LGBTI-medlemmer. Minst √©n av tre av alle familier avviker fra den typiske modellen med to samboende foreldre, for eksempel fordi det bare er √©n forelder i bildet eller p√• grunn av stefamilie.
“Vi trenger st√łtte og sikkerhet for alle, uansett hvordan familien ser ut. Da kan Norden bli det beste stedet i verden √• bo for alle typer familier,” sa Moring.
Lovverket b√łr styrkes innad i hvert land, men det er ogs√• behov for st√łtte og vern innad i Norden. “Det er ikke uproblematisk √• flytte fra et land til et annet som regnbuefamilie,” p√•pekte Lina Antmann under debatten p√• √Öland. “Plutselig har du ikke lenger noen juridisk relasjon til barnet ditt i det nye landet.”

Familielovgivning i praksis
Noen av rettighetene som er gitt LGBTI-personer, fungerer bedre p√• papiret enn i virkeligheten, if√łlge Juha J√§ms√§, executive director i Finnish Rainbow Families Association.
“Hvordan kan vi implementere likekj√łnnet ekteskap i praksis?” spurte han seg. “Likekj√łnnet ekteskap er likestilt ved lov, men ikke i praksis. Det handler for eksempel om ulike organisasjoners egen praksis, slik som avtaler mellom fagforbund og arbeidere som ikke er gode nok. Det er mange detaljer som ikke er p√• plass.”
Under debatten ble det ogs√• poengtert at du er n√łdt til √• v√¶re ganske privilegert om du √łnsker √• stifte familie som LGBTI-person. Det krever at du har store √łkonomiske ressurser, du m√• ha troen p√• at det i det hele tatt er mulig, og du m√• kunne navigere i et utfordrende byr√•kratisk system.

“V√•r dr√łm er at enhver LGBTI-person i fremtiden har et reelt valg om de √łnsker √• stifte familie med barn eller ikke. Men av b√•de √łkonomiske og kulturelle √•rsaker er vi ikke der enn√•,” sa J√§ms√§.
Utfordring #5 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #6
Helsevesenet mangler kunnskap – og noen ganger vilje
I helsevesenet risikerer LGBTI-personer √• m√łte b√•de mangel p√• kunnskap og intoleranse. En farlig konsekvens er at man utsetter, eller til og med unng√•r, √• opps√łke hjelp n√•r man trenger det. Det er behov for kompetanseheving og bedre holdninger i helsevesenet, samt √• bygge tillit slik at de som er skeive, kan v√¶re trygge p√• at de vil bli ivaretatt n√•r de trenger det.

Det m√• gj√łres tiltak uavhengig av om lovverket i landet egentlig gir god beskyttelse, if√łlge Benjamin Sidorov, pasient- og klientombudsmann p√• √Öland. “I pasientloven p√• √Öland og i Finland st√•r det at hver pasient har rett til behandling av h√ły kvalitet, og at alle skal m√łtes uten at menneskeverdet krenkes. Diskriminering er forbudt. Men likevel ser vi at m√łtet med omsorgstjenester varierer,” sa han.

Spesielt utsatt er interkj√łnn, eldre og trans-personer:

Interkj√łnn
I hele Norden utf√łres det fortsatt en s√•kalt korrigerende behandling, b√•de kirurgisk og hormonell, av barn f√łdt med kj√łnnskarakteristika som ikke entydig faller under den typiske definisjonen for han- eller hunkj√łnn. Praksisen kritiseres av b√•de EU– og FN-systemet. Interkj√łnnsaktivist Br√≠et Finnsd√≥ttir har selv v√¶rt gjennom behandlingen, og under debatten i Reykjavik oppfordret hen til endring.

“Jeg tror vi alle kan v√¶re enige om at barna v√•re fortjener best mulig, s√• hvorfor ikke bruke den nyeste og beste vitenskap i fremtiden? Hvordan passer utdatert vitenskap bygget p√• homofobi og fordommer inn i dette?” sa hen. “Vi er prisgitt prosedyrer som er utdaterte og skadelige. Disse m√• endres fra et juridisk perspektiv.”

Eldre
“Kan jeg h√łre hjemme her, kan jeg v√¶re hele meg?”, er en vanlig bekymring for eldre LGBTI-personer i m√łte med helse- og omsorgsinstitusjoner,” sa Janne Bromseth fra Foreningen FRI under debatten p√• √Öland.

Det er n√łdvendig med st√łrre kunnskap om og forst√•else for eldre LGBTI-personer, som ofte har andre behov enn b√•de ikke-skeive personer p√• samme alder og yngre LGBTI-personer. Eldre skeive har vokst opp i en tid med sykeliggj√łring, hemmelighold og diskresjon, og √•penhet har for mange tidligere medf√łrt stor risiko. Disse faktorene kan ha satt spor. Samtidig vet vi at helsepersonell mangler kompetanse om skeives aldringsvilk√•r, og at negative holdninger ogs√• finnes i helsevesenet, som ellers i samfunnet.

If√łlge Bromseth kan noen eldre f√łle seg tvunget til √• g√• tilbake inn i skapet n√•r de flytter inn p√• pleiehjem, mens andre kan √łnske √• ikke v√¶re √•pne om sin skeive identitet. Det handler b√•de om hvem som er n√¶rst√•ende, hva en har med seg av erfaringer, og hvorvidt en √łnsker √• v√¶re √•pen overfor andre beboere. Men uansett b√łr helsepersonellet vite om bakgrunnen deres for √• forst√• behovene og kunne m√łte dem p√• riktig m√•te.

“√Ö velge √• v√¶re √•pen handler om tillit til at en blir positivt bekreftet og m√łtt med kunnskap og kompetanse, og at en f√•r like god behandling som alle andre. Dette m√• vises i det helsepersonell sier og gj√łr – og gjennom dette aktivt invitere eldre LGBTI-personer til √• v√¶re √•pne,” sa Bromseth.

Transpersoner
Ogs√• transpersoner vegrer seg i m√łtet med helsetjenester.

“Si at jeg sitter p√• venterommet hos legen min for √• vaksineres eller ta en helsesjekk. De vet godt at jeg vil bli titulert Angelica. To av tre ganger roper de likevel opp feil navn”, fortalte Angelica L√∂wdin, leder av transforeningen FPES, under debatten p√• √Öland. “Et f√•tall t√•ler oss ganske enkelt ikke. De sitter fast i feilaktige forestillinger og vil ikke ta inn kunnskap om transpersoner. At disse menneskene finnes i helsevesenet – p√• alle niv√•er – er dokumentert,”, sa hun.

L√∂wdin understreket at mangelen p√• kunnskap er st√łrre enn fiendtligheten i helsevesenet. Men konsekvensen er den samme – at transpersoner utsetter eller unng√•r √• opps√łke hjelp. Hun mener at kunnskap om seksuell orientering, kj√łnnsidentitet og -uttrykk b√łr integreres i den grunnleggende utdannelsen for omsorgsyrker.

I hele Norden er det ogs√• store utfordringer knyttet til utredning og behandling av kj√łnnsinkongruens, alts√• manglende samsvar mellom en persons tildelte kj√łnn ved f√łdselen og deres opplevde kj√łnn. “Her er det snakk om sm√• pasientgrupper som krever h√łyt spesialisert kompetanse,” sa Mattias Koli, prosjektleder i Regnb√•gsfyren, og etterlyste en felles trans-helsetjeneste for Norden.

Koli har dessuten god erfaring med et tiltak som sikrer at LGBTI-personer f√•r tillit til omsorgstjenester, nemlig en sertifisering der institusjoner f√•r oppl√¶ring i LGBTI-sp√łrsm√•l. Dermed kan de som opps√łker institusjonen, v√¶re trygge p√• at de m√łter mennesker som b√•de har kompetanse og toleranse for situasjonen deres.
Utfordring #6 hos Nordisk Ministerråd.

Utfordring #7
Vi er avhengig av sivilsamfunnsorganisasjonene – og de er avhengig av forutsigbar finansiering
“De av oss som er skeive, vokser opp som minoriteter i egen familie, p√• skolen og i samfunnet. Derfor er det s√• viktig √• finne nettverk, st√łtte og fellesskap med andre som er som deg. Det hjelper p√• f√łlelsen av utenforskap og annerledeshet,” sa Inge Alexander Gjestvang, leder av Foreningen FRI, under debatten i Nuuk.

Det er √©n av mange grunner til at skeive organisasjoner gj√łr en livsviktig jobb for skeive liv. B√•de for enkeltpersoner, som Gjestvang refererer til, men ogs√• politisk, poengterte Helga Eggeb√ł, forsker ved Nordlandsforskning, under debatten i Torshavn:

“I norsk sammenheng er det hevet over enhver tvil at de skeive organisasjonene har spilt en viktig rolle i kampen for √• realisere viktige rettigheter som kj√łnnsn√łytral ekteskapslov. Organisasjonenes rolle kan ikke overvurderes,” sa hun.

Flere ganger i debattserien har det v√¶rt et uttalt √łnske om et mer omfattende nordisk samarbeid p√• tvers av sm√• og store organisasjoner og foreninger i Norden. Selv om de nordiske landene har ulik demografi og geografi, er mange av utfordringene deres de samme, s√• erfaringer og innsikt kan ha stor overf√łringsverdi over grensene. Jan Joe Seidsen, mange√•rig aktivist i LGBT Greenland, ba om hjelp fra de st√łrre organisasjonene fordi han opplever at hans egen forening ikke strekker til i et land som best√•r av mange sm√• samfunn der det er lite kontakt med omverdenen.

“Hvor g√•r du som seksten√•ring, alene i en liten bygd, n√•r du har vondt i sjela og f√łler deg helt alene i verden?” spurte han.

I tillegg til samarbeid p√• tvers av grensene er det et stort behov for st√łrre √łkonomisk trygghet. Organisasjonene er avhengige av statsst√łtte og √łnsker seg st√łrre forutsigbarhet for √• kunne gj√łre en god jobb. √ěorbj√∂rg √ěorvaldsd√≥ttir, leder i Samt√∂kin ’78, fortalte at hun nylig m√•tte si opp samtlige ansatte i organisasjonen fordi de ikke visste om de fikk finansiering neste √•r. Hun √łnsker seg langsiktig √łkonomisk st√łtte for √• sikre kontinuitet og utvikling.

“At politikerne v√•re maler regnbuer i gatene og feirer Pride, er vel og bra, det. Men det er noe helt annet √• fremme v√•r sak, √• beskytte oss, √• kjempe for rettighetene v√•re – ogs√• n√•r det ikke bare er lett. Noe de b√łr kjempe for, er finansiering. Frivillige organisasjoner trenger stabilitet og trygghet. N√•r det gis midler til frivillige organisasjoner, m√• det gj√łres med langsiktige avtaler,” sa √ěorvaldsd√≥ttir.
Utfordring #7 hos Nordisk Ministerråd.

Veien videre
Det er med andre ord en del arbeid som gjenst√•r f√łr vi n√•r m√•lstreken. Under debattene har det v√¶rt hjerteskj√¶rende √• h√łre om kirkeg√•rder med unge menn som ikke fikk rom til √• v√¶re seg selv, og om politikere p√• parlamentsniv√• (!) som bruker homoskjellsord uten √• blunke. Det er ikke noen tvil om at det gjenst√•r store utfordringer for LGBTI-personer fra f√łrste til siste leve√•r.

Men debattserien har ogs√• vist at Norden har mulighet til √• bli det aller tryggeste stedet √• leve et skeivt liv. Og med det kan vi ogs√• bli et fyrt√•rn – eller en regnbue, om du vil – i en verden hvor fremgang p√• dette omr√•det ikke lenger er noen selvf√łlge. Oppskriften for √• komme oss dit har vi, takket v√¶re aktivistene, fagpersonene og samfunnsakt√łrene som har bidratt i denne debattserien. De st√•r klare til √• utdype n√•r politikerne √łnsker √• lytte.

Det vil i s√• fall gagne samtlige av oss, ogs√• majoritetsbefolkningen – for som det ble poengtert i Torshavn: Det er bevist at et mangfoldig samfunn utvider rommet vi alle har, minoritet som majoritet, til √• v√¶re oss selv og ta valg som er riktige for oss. Og p√• den m√•ten √łker tilfredsheten p√• alle kanter. Ved at alle blir respektert, blir vi rett og slett et lykkeligere folk, uansett om du er skeiv eller ikke.

Flere ganger i h√łst har det blitt poengtert at landene og selvstyreomr√•dene i Norden allerede har dratt stor nytte av hverandre n√•r det gjelder LGBTI-saker. Vi har gjort fremskritt p√• hver v√•r kant, sett til hverandre og blitt inspirert av hva som er mulig √• f√• til i land som ligner v√•rt eget. Andre lands fremgang er brukt som brekkstang for politisk endring. S√•nn sett har de nordiske landene v√¶rt i en slags vennlig konkurranse med hverandre – og der er vi alle egentlig vinnere. Jeg er spent p√• √• se hva vi kan f√• til n√•r vi n√• allierer oss og skal jobbe sammen.

Selv om det er godt stykke igjen til m√•lstreken, har vi allerede kommet vanvittig langt, og det p√• historisk kort tid, takket v√¶re innsatsen til modige mennesker som har banet vei for oss. Det skal vi ikke glemme. I arbeidet fremover b√łr vi ha disse sjumilsstegene i bakhodet. For den enorme fremgangen vi har hatt hittil, sier alt om hva slags endring vi kan f√• til, ogs√• i √•rene som kommer.

Gisle August Gjevestad Agledahl
Veien videre hos Nordisk Ministerråd.

* * *
Hele publikationen “Syv udfordringer for LGBTI sagen” hos Nordisk Ministerr√•d.